12 Ultralydundersøkelse av Ledd, sener og tilgrensende strukturer (REV 011)
Ultralyd av ledd og sener
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Definisjon
Ultralyd består av lyd som kan defineres som en bølge av energi. Frekvens er antall svingninger per sekund. Lydbølgene beveger seg forskjellig i ulike medier. Væske reflekterer lite lydbølger og opptrer derfor som sort (hypo-ekkogent) på bildet. Bølgene reflekteres av luft (nær 100 %) og ben som opptrer hvitt (hyper-ekkogent).
Et ultralydapparat har en transducer (probe) som sender og mottar ultralyd. Proben kan sende signaler i ulike frekvenser. Lav frekvens når dypt og brukes for eksempel ved undersøkelse av hofter. Høy frekvens brukes ved undersøkelse av overfladiske strukturer som sener, slimposer og små ledd. De mottatte signalene omformes og kan redigeres i en PC. Det projiserte bildet er det som kan sees 90 grader på proben.
Bilde-fremstilling ved ultralyd skyldes to egenskaper: refleksjon ved grenser mellom organer og spredning i heterogent vev. Refleksjon genereres hvis det er forskjellige impedanser i de to vevene. Total refleksjon sees ved overgangen mellom luft og bløtvev, og man bruker derfor et såkalt “couplingmedium” (gel) mellom proben og huden. Væske er nesten ikke ekkogen og opptrer derfor heft sort. Illustrasjon; Kisten Y, Györi N, Af Klint E, Rezaei H, Levitsky A, Karlsson A, van Vollenhoven R – RMD open (2015). CC BY-NC 4.0
Muskel-skjelett-ultralyd undersøkelser brukes rutinemessig ved mange revmatiske sykdommer, oftest ved diagnose og oppfølging av revmatoid artritt (Hammer HB, 2012; Iagnocco A, 2011).
Ultralydundersøkelse kan lett aksepteres av barn og benyttes i stor grad i barnerevmatologien. Kunnskap om og praktisk bruk av ultralyd kreves nå ved spesialistutdanningen i revmatologi.
Ved utredning av vaskulitt sykdommer, som temporalis arteritt, kan Doppler undersøkelse av temporalis arterien vise tegn på inflammasjon i karvegg (“halo”), og metoden kan veilede kirurgen til å ta biopsi av affisert arterie.
Noen praktiske råd ved bruk av ultralyd (Referanse: Ultralyd, Kompendium i revmatologi 9. utgave kapittel ved Øyvind Midtvedt)
- Ha optimale forhold med mørk belysning og god sittestilling
- Bruk gel og hold proben med stø hånd
- lkke trykk proben for hardt ned mot underlaget (presser bort væske)
- Unngå artefakter- viktig å undersøke objekter fra flere sider og vinkler
- Lær deg de ulike plan (transversalt, longitudinelt m.m.)
- Begynn med kneledd
- Høy frekvens ved overfladisk beliggenhet (10-12 MHz ved finger/håndledd)
- Lav frekvens ved dyp beliggenhet (5 MHz ved hofteledd)
- Gain: Regulerer den samlede forsterkningen av det mottatte UL- signalet (bildet blir lysere eller mørkere)
- TGC: Time- gain- compensation, flere knapper som regulerer forsterkninger i forskjellige dybder i vevet. Disse 8-12 knappene bør stå i midten eller i en myk kurve.
Retningslinjer
EULAR: standardiserte prosedyrer for lagring av pasienten og leddundersøkelser er utarbeidet av EULAR i 2017 (Möller I, 2017).
I 2001 publiserte EULAR retningslinjer for standard undersøkelser av ledd og periartikulære strukturer (Backhaus M, 2001).
I 2005 kom OMERACT konsensus definisjoner for patologiske lesjoner observert med ultralyd ved RA (Wakefield RJ, 2005).
Litteratur
Möller I, 2017 (EULAR anbefalinger)
Rizzo C, 2013 (RA)
Backhaus M, 2001 (EULAR retningslinjer for standard undersøkelser)
Wakefield RJ, 2005 .(OMERACT konsensus definisjoner ved RA)