Ultralydundersøkelse av Ledd, sener og tilgrensende strukturer (REV 011)

Jan Tore Gran; Øyvind Palm

11 Ultralydundersøkelse av Ledd, sener og tilgrensende strukturer (REV 011)

Ultralyd av ledd og sener

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål REV 011. revmatologen skal selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse av ledd, sener og tilgrensende strukturer med standardprojeksjoner. Selvstendig kunne vurdere inflammatoriske, degenerative og andre strukturelle forandringer.

Definisjon

Kisten Y, Györi N, Af Klint E, Rezaei H, Levitsky A, Karlsson A, van Vollenhoven R - RMD open (2015). CC BY-NC 4.0 — Psoriasisartritt med aktiv artritt mest i MCP2 høyre side. Ultralyd med Doppler (B) viser tegn til økt blodsirkulasjon (rød farge) som korresponderer med termografi (E), røntgen (C) og klinisk bilde (D).

Ultralyd kan defineres som en bølge av energi. Frekvens er antall svingninger per sekund. Bakgrunn for visualisering er at lydbølgene beveger seg forskjellig i ulike medier. Væske reflekterer lite lydbølger og fremstår da som sort (hypo-ekkogent) på bildet. Bølgene reflekteres av luft (nær 100 %) og skjelett som opptrer hvitt (hyper-ekkogent). Man bruker derfor et såkalt “couplingmedium” (gel) mellom proben og huden. Et ultralydapparat har en transducer (probe) som sender og mottar ultralyd. Proben kan sende signaler i ulike frekvenser. Lav frekvens (<5 MHZ) når dypt i vevet og brukes for eksempel ved undersøkelse av hofter. Høy frekvens (10-12 MHz) brukes ved undersøkelse av overfladiske strukturer som sener, slimposer, små ledd og overfladiske arterier. De mottatte signalene omformes og kan redigeres i en PC. Det projiserte bildet er det som kan sees 90 grader på proben. Illustrasjon; Kisten Y, Györi N, Af Klint E, Rezaei H, Levitsky A, Karlsson A, van Vollenhoven R – RMD open (2015). CC BY-NC 4.0

Ultralyd gir en unik mulighet til å undersøke innside av ledd og tilgrensende strukturer som del av en klinisk undersøkelse. Undersøkelsen er billig, tilgjengelig og uten stråling. En ulempe er subjektiv interpretasjon av bildene. Imidlertid er det utarbeidet standardiserte undersøkelser (Möller I, 2017) og skåringssystemer (Sande NK, 202) for å redusere feilkilder. Muskel-skjelett-ultralydundersøkelser brukes rutinemessig ved mange revmatiske sykdommer (Hammer HB, 2012; Iagnocco A, 2011).

Ultralyd-teknikken benytter grå-skala og Doppler teknikk. Sist nevnte viser blodsirkulasjonen som typisk er økt ved synovitt/ artritt. Ultralyd er også et nyttig hjelpemiddel ved målrettet leddpunksjon og injeksjoner i ledd, seneskjeder og bursa.

Ultralydundersøkelse kan lett aksepteres av barn og benyttes i stor grad i barnerevmatologien. Kunnskap om og praktisk bruk av ultralyd kreves nå ved spesialistutdanningen i revmatologi.

Ved utredning av vaskulitt sykdommer, som temporalis arteritt, kan Doppler undersøkelse av temporalis arterien vise tegn på inflammasjon i karvegg (“halo”), og metoden kan veilede kirurgen til å ta biopsi av affisert arterie.

Noen praktiske råd ved bruk av ultralyd (Referanse: Ultralyd, Kompendium i revmatologi 9. utgave kapittel ved Øyvind Midtvedt)

Ha optimale forhold med mørk belysning og god sittestilling
Bruk gel og hold proben med stø hånd
lkke trykk proben for hardt ned mot underlaget (presser bort væske)
Unngå artefakter- viktig å undersøke objekter fra flere sider og vinkler
Lær deg de ulike plan (transversalt, longitudinelt m.m.)
Begynn med kneledd
Høy frekvens ved overfladisk beliggenhet (10-12 MHz ved finger/håndledd)
Lav frekvens ved dyp beliggenhet (5 MHz ved hofteledd)
Gain: Regulerer den samlede forsterkningen av det mottatte UL- signalet (bildet blir lysere eller mørkere)
TGC: Time- gain- compensation, flere knapper som regulerer forsterkninger i forskjellige dybder i vevet. Disse 8-12 knappene bør stå i midten eller i en myk kurve.