71 Ultralyd undersøkelse ved vaskulitt (REV 43)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 043

Vaskulitt karakteriseres av inflammasjon I blodåreveggene med tilhørende ødem og vevsskade. Stenoser og okklusjoner kan utvikles i forløpet. Ultralydundersøkelse bidrar til kartlegging av disse manifestasjonene, særlig når store arterier (som er omtalt her) er affiserte.

Vaskulitt i store kar

Arteritis temporalis, Ultralyddiagnostikk

Ultralyd av arteria temporalis. Hypoekko med “halo tegn” (piler) i tverrsnitt og longitudinalt snitt ved temporalis arteritt.

Ved arteritis temporalis (AT) kjennetegnes ved vaskulitt i arteria temporalis på en eller begge sider. Arteriene ligger ca. 4mm under hudens overflate og er ca. 0,7mm i tverrsnitt. De overfladiske grenene lar seg undersøke i hele sine lengder, noe som er viktig siden vasklittaffeksjonen typisk nok ikke er kontinuerlig ved AT. Dagens ultralyd-prober med en frekvens på mer enn 10 MHz har en oppløsning på 0,1 mm både i aksial- og lateral-planet. Ultralyd med farge Dopper viser ved akutt vaskulitt hypoekkogene (mørke), ødematøse blodårevegger. Forandringene forsvinner ikke ved kompresjon. Vaskulitt-tegnene kan under behandling gå tilbake allerede i løpet av tre dager (Hauenstein C, 2012), men er vanligvis synlige selv etter 2-3 uker. Illustrasjon: Chritsaudo AT, Annals of med and surg, 2016. CC BY-NC-ND 4.0

Undersøkelsen gjøres med pasienten i sideleie. Man kan begynner med proben longitudinalt foran det venstre øret. Når den overfladiske arteria temporalis communis er gjenkjent, beveges proben forover til den parietale grenen. Deretter dreies proben for transversal undersøkelse av den parietale grenen og communis i kortakse. Fra bifurkasjonen følges den frontale arterie-grenen både i longitudinalt og transversalt plan. Tilsvarende prosedyre gjøres på venstre side.

Patologiske funn er korte segmenter med stenoser med ujevn blodstrøm i systolen. Pulset Doppler viser blodstrøm med minst dobbel hastighet i stenoserte områder.

Unngå feilkilder

  • Unngå ubevisst å komprimere arterien ved undersøkelsen
  • Bruk rikelig med gel i behårede områder
  • Hvis farge-sensitiviteten er innstilt for lavt, synes bare lumens senter. Det gjenværende sorte området mellom lumen og veggen kan forveksles med hypo-ekkogen karveggfortykkelse
  • Hvis farge-sensitiviteten er for høy, kan inflammert vev bli overskygget

Resultatene av undersøkelsen er avhengig av undersøkerens erfaring. Det anbefales å gjøre undersøkelser av temporalis-arterier hos 30-50 friske personer og minst 3-5 pasienter med sikker temporalis arteritt. En erfaren undersøker kan oppnå diagnostisk sensitivitet på 87% (13% gjenkjennes ikke) og en spesifisitet på ca. 96% (4% over-diagnostiseres) (Karassa FB, Ann Intern Med, 2005).

“Gullstandard” for sikker diagnose er fortsatt biopsi fra a. temporalis. I den sammenheng kan ultralyd også være til hjelp for å lokalisere arterien.

Arteria occipitalis. I enkelte tilfeller er bare occipital-arteriene affisert. Ved smerter lokalisert bak øret, kan ultralyd av arteria occipitalis gjøres.

Over 50% av pasientene med AT får sykdomsresidiv, oftest under nedtrapping av prednisolon. Det er imidlertid bare ved alvorlige og langvarige tilbakefall at ultralydundersøkelse viser signifikant aktiv vaskulitt. Undersøkelsen egner seg derfor best ved diagnose og i liten grad ved residiv.

Artria axillaris er godt egnet for ultralydundersøkelse. Proben plasseres longitudinalt i aksillen langs humerus-hodet og collum, tilsvarende som for undersøkelse av glenohumoral-leddet. Arterieveggen ved vaskulitt er over 1,5mm homogen fortykket. Stenoser og okklusjoner kan forekomme. Til forskjell fra carotis- femoralis og poplitea-arterier er aterosklerose sjelden en differensialdiagnose i axillaris-arteriene.

Polymyalgia revmatika (PMR), Ultralyd-diagnostikk

Ultralyd av skuldre og hofter kan bidra til å diagnostisere PMR ved at det påvises tegn til inflammasjon. Ultralyd inngår derfor i EULAR/ACR klassifikasjonskriteriene for PMR (Dasgupta B, provisional 2012). Ultralyd kan i tillegg avdekke enkelte tilfeller (7%) (Schmidt WA, Rheumatology 2002) med samtidig temporalis arteritt eller vaskulitt i arteria axillaris (15%) (Schmidt WA Rheumatology 2008).

Ekstrakranial (non-kranial) vaskulitt i store kar og idiopatisk aortitt

Ved non-kranial storkarsvaskulitt påvises vaskulitt på samme måte som TA, men uten at det er funn i kraniale arterier.

Takayasus arteritt (TAK)

TAK er en spesifikk form for storkarsvaskulitt som skiller seg klart fra arteritis temporalis og uspesifisert ekstrakranial storkarsvaskulitt ved at yngre kvinner (vanligvis under 40 år) angripes oftest og at de utvikler langstrakte arteriestenoser og okklusjoner. Ved ultralyd ses vaskulitt slik som ved AT, men uten kranial affeksjon. Ved mistanke om TAK bør de typisk affiserte blodårer som a. carotis, subclavia, vertebralarterier, abdominal aorta og nyrearterier (særlig ved hypertensjon). Ultralyd erstatter imidlertid ikke ekkokardiografi for vurdering av kardial ventrikulær hypertrofi (ved hypertensjon), affeksjon av aorta ascendens og pulmonal hypertensjon (ved pulmonalarterie-affeksjon). Fremstilling av kartreet ved supplerende bildediagnostikk må også gjøres.

Litteratur: Dette kapitlet bygger i stor grad på Schmidt WA: Role of Ultrasound in the understanding and management of vasculitis, Ther Adv Musculoskelst Dis 2014

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book