61 UCTD – Udifferensiert systemisk bindevssykdom. Undifferentiated connective tissue disease (REV 021)

Udifferensiert bindevevssykdom UCTD

Ragnar Gunnarsson and Jan Tore Gran

Kjennetegn på UCTD

UCTD er et samlebegrep for heterogen autoimmune tilstander, der videre klassifikasjon i etablerte systemiske bindevevssykdommer ikke er mulig.

UCTD kan representere “tidlig”, “ufullstendig” eller “preklinisk” systemisk revmatisk sykdom.

Fleste pasienter med «interstitial pneumonia with autoimmune features» (IPAF) vil også kunne defineres som UCTD.

Omtrent 25% av pasienter med symptomer på systemisk bindevevssykdom klassifiseres som UCTD. Av disse utvikler ca. 1/3 på sikt en etablert systemisk bindevevssykdom.

Læringsmål: REV 021. Revmatologen skal ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer.

ICD-10: M35.9

Kvinne 50 år med tørrhoste, dyspne, Lungefunksjon: DLCO 52% av forventet. SR 70, CRP 57, ANA + uten sub-grupper. Raynauds. UCTD med lungeaffeksjon og ANA.

Definisjon 

Udifferensiert systemisk bindevevssykdom, som ofte er forkortet på engelsk, UCTD, etter «undifferentiated connective tissue disease». UCTD er ingen selvstendig sykdom. Betegnelsen UCTD brukes når man er sikker på at pasienten har en systemisk bindevevssykdom, men videre klassifikasjon i etablerte sykdommer foreløpig ikke er mulig. Diagnostikk av systemiske bindevevssykdommer kan være utfordrende, og et slikt fellesbegrep som UCTD kan være hensiktsmessig. Flere av de systemiske bindevevssykdommene kan dessuten bruke relativt lang tid på å utvikle et fullstendig sykdomsbilde og eventuelt tilfredsstille bestemte klassifikasjonskriterier. Illustrasjon: Lunardi F et al, Diagnostic Pathology, 2011. CC BY 2.0

Viktigste symptomer og funn ved UCTD er; Raynauds fenomen, artritt, interstitiell lungesykdom (ILD), pleuritt, perikarditt, sicca symptomer, perifer neuropati og hudutslett.

Systemisk autoimmun bindevevssykdom kan identifiseres i opptil 30% av nylig diagnostiserte pasienter med interstitiell lungesykdom (ILD). Å skille ILD assosiert ved systemisk bindevevssykdom (CTD-ILD) fra en idiopatisk ILD som «idiopathic interstitial pneumonia» (IIP), spesielt idiopatisk lungefibrose (IPF), har prognostiske og behandlingsmessige konsekvenser. Pasienter med CTD-ILD har bedre prognose en IIP. «Interstitial pneumonia with autoimmune features» (IPAF) er en klassifisering eller diagnose av undergruppe av pasienter som ligger mellom IIP og CTD-ILD (1). Klassifikasjonskriteria for IPAF ble presentert i 2015, inkluderer pasienter med interstitiell lungesykdom (ILD) påvist ved høyoppløsnings computer tomografi (HRCT) og/eller lungebiopsi og der andre alternative årsaker er blitt utelukket. Pasienten oppfyller ikke kriteriene for en definert systemisk bindevevssykdom (CTD), men fyller minst ett kriteria i minst to av tre følgende domener; klinisk, serologisk og morfologisk domen (2) og vil også kunne defineres som UCTD.

Epidemiologi 

Enkelte pasienter forblir i kategorien UCTD, mens andre utvikler veldedefinert systemisk bindevevssykdom, mens noen går i en spontan remisjon. Det har vært estimert at opp mot ¼ del av pasienter med symptomer på systemisk bindevevssykdom ikke kan klassifiseres til etablert systemisk bindevevssykdom og største del av disse pasientene forblir så til tross 5-10 års oppfølging. Forandringer i klassifikasjonskriteria på spesifikke autoimmune sykdommer i retning av økt sensitivitet tidlig i sykdommen, kan og vil sannsynligvis på sikt redusere de som per dags dato klassifiseres som UCTD. Tidligere studier har vist at i løpet av de første fem årene etter diagnosen vil 6-34 % utvikle definert bindevevssykdom, de aller fleste utvikler systemisk lupus erythematosus (SLE) og primært Sjögrens syndrom.

En eldre multisenter kohortstudie fra USA. publisert for nesten 40 år (1991) så på 213 pasienter med tidlig UCTD, med relativ kort sykdomsutvikling som var kortere en 1 år. Der ble det påvist at 2/3 del utviklet en spesifikk bindevevssykdom over 5 års oppfølging derav utviklet 8,5% SLE (3). Pasienter som er i økt risiko for å utvikle SLE var yngre, de som var av afroamerikansk herkomst; og de som hadde symptomer og funn som; hårtap, serositt, hudaffeksjon, og de som hadde auto-antistoffer inklusiv positiv ANA screening, anti-dsDNA eller anti-Sm antistoffer, komplement-forbruk, samt DAT/Coombs-positiv hemolytisk anemi. Det er også bekreftet i flere undersøkelser at risikoen for a utvikle SLE er størst hos de med flere autoantistoffer.

I en nyere (2003) serie på 665 ungarske pasienter, initialt klassifisert som UCTD som ble fulgt i fem år. Utviklet ca. 1/3 del (34,5%) veldefinert autoimmune sykdom som; SLE, mixed connective tissue disease (MCTD), systemisk sklerose, Sjögrens syndrom, poly-/dermatomyositt, revmatoid artritt og systemisk vaskulitt. Nesten 2/3 av pasientene (65,4%) forble i UCTD-kategorien. Av de totalt 665 pasientene hadde 12,3% tilbakegang av symptomene og pasientene ble oppfattet som friske (4).

Behandling 

Per dags dato har man ingen gode studier på UCTD. Det foreligger bl.a. ingen randomisert studie på behandling av pasienter med UCTD. Årsaken til dette er åpenbart heterogenitet, der pasienter som ikke fyller klassifikasjonskriteria for bestemte systemiske bindevevssykdommer er som regel ekskludere fra studier. Ved nåværende klinisk praksis avhenger behandlingen av manifestasjoner som for eksempel; artritt, pleuritt, hemolytisk anemi og ILD.

Oppfølging 

Pasienter med liten risiko for å utvikle systemisk bindevevssykdom er de som ikke har auto-antistoffer, eldre pasienter og de med lettere symptomer. Disse kan med fordel følges opp av primærhelsetjenesten og kan evt. henvises på nytt hvis det forekommer objektive symptomer eller funn som tyder på alvorlig utvikling. Der det er i hovedsak observasjon, men ingen immundempende behandling.

Svangerskap

Hos fertile kvinner med “tidlig”, “ufullstendig” eller “preklinisk” systemisk revmatisk sykdom må det på individuell basis må risiko for mor og foster vurderes under svangerskap og evt. utvikling til en annen autoimmune sykdom som SLE under svangerskap. En nylig italiensk studie så på forekomsten av preeklampsi, fostervekstavvik «fetal growth restriction» (FGR) av de som var for små for svangerskapsalder «small for gestational age» (SGA), hos pasienter med prekliniske revmatiske lidelser som ble sammenlignet med friske kontroller. Pasienter med UCTD hadde økt risiko for FGR, preeklampsi og SGA (5).

Hos gravide kvinner med UCTD må det på individuell basis vurdere risiko for mor og foster under svangerskap.

Anbefalt litteratur:

Referanser

  1. Fischer A. Interstitial Pneumonia with Autoimmune Features. Clin Chest Med. 2019 Sep;40(3):609-16. PubMed PMID: 31376895.
  2. Fischer A, Antoniou KM, Brown KK, Cadranel J, Corte TJ, du Bois RM, et al. An official European Respiratory Society/American Thoracic Society research statement: interstitial pneumonia with autoimmune features. Eur Respir J. 2015 Oct;46(4):976-87. PubMed PMID: 26160873.
  3. Calvo-Alen J, Alarcon GS, Burgard SL, Burst N, Bartolucci AA, Williams HJ. Systemic lupus erythematosus: predictors of its occurrence among a cohort of patients with early undifferentiated connective tissue disease: multivariate analyses and identification of risk factors. J Rheumatol. 1996 Mar;23(3):469-75. PubMed PMID: 8832985.
  4. Bodolay E, Csiki Z, Szekanecz Z, Ben T, Kiss E, Zeher M, et al. Five-year follow-up of 665 Hungarian patients with undifferentiated connective tissue disease (UCTD). Clin Exp Rheumatol. 2003 May-Jun;21(3):313-20. PubMed PMID: 12846049.
  5. Spinillo A, Beneventi F, Locatelli E, Ramoni V, Caporali R, Alpini C, et al. Early, Incomplete, or Preclinical Autoimmune Systemic Rheumatic Diseases and Pregnancy Outcome. Arthritis & rheumatology (Hoboken, NJ). 2016 Oct;68(10):2555-62. PubMed PMID: 27158919.

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Ragnar Gunnarsson and Jan Tore Gran. All Rights Reserved.

Share This Book