TILLEGG

144 Helhetlig vurdering. Systemsykdommer i revmatologi (REV 001, REV 005)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål REV 001. Revmatologen skal ha god kunnskap om anatomi og fysiologi ved normale og patologiske prosesser relevant for revmatiske sykdommer, herunder beinmetabolisme, fatigue, inflammasjon, smertefysiologi og smertemekanismer.
Læringsmål REV 005. Revmatologen skal selvstendig kunne foreta en helhetlig vurdering av en revmatisk pasients helse- og sykdomssituasjon.

Helhetlig vurdering

En helhetlig vurdering av en revmatisk pasients helse- og sykdomssituasjon er viktig for å kunne gi best mulig behandling. Vurderingen bør inkludere følgende aspekter:

Medisinske aspekter:

  • Anamnesen omfatter en detaljert beskrivelse av pasientens symptomer, sykdomsforløp og tidligere behandlinger.
  • En grundig klinisk undersøkelse for å identifisere tegn på artritt, myalgi, vaskulitt, tendinitt, stivhet og andre symptomer.
  • Blodprøver, røntgenbilder, MR-bilder og ultralydbilder velges til å diagnostisere revmatisk sykdom og for å utelukke andre mulige årsaker til symptomene.

Psykososiale aspekter:

  • Psykiske aspekter. Depresjon, angst og søvnproblemer er vanlige hos pasienter med revmatiske sykdommer. Det er derfor viktig å vurdere pasientens psykiske helse og tilby støtte og behandling om nødvendig.
  • Sosial støtte: Pasienter med revmatiske sykdommer kan ha behov for støtte fra familie, venner og helsepersonell. Det er derfor viktig å kartlegge pasientens sosiale nettverk og tilby støtte og veiledning om nødvendig.
  • Arbeid og utdanning: Revmatiske sykdommer kan påvirke pasientens evne til å arbeide eller studere. Det er derfor viktig å vurdere pasientens arbeidssituasjon og tilby støtte og tilrettelegging om nødvendig.

Livsstilsaspekter:

  • KostholdEt sunt kosthold kan være med på å lindre symptomene på revmatiske sykdommer og forbedre pasientens generelle helse.
  • Fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet kan være med på å forbedre pasientens funksjon og redusere smerte og stivhet.
  • Stressmestring: Stress kan forverre symptomene på revmatiske sykdommer. Det er derfor viktig å lære seg teknikker for å håndtere stress.

Behandlingsplan for en revmatisk pasient bør baseres på den helhetlige vurderingen av pasientens helse- og sykdomssituasjon. Behandlingsplanen kan inkludere:

  • Medikamenter. Det er ofte essensielt å velge riktig medikasjon mot potensielt alvorlige revmatiske sykdommer.
  • Fysioterapi kan være med på å forbedre pasientens funksjon og redusere smerte og stivhet.
  • Ergoterapi kan være med på å tilrettelegge pasientens hverdag og gjøre det lettere å utføre daglige aktiviteter.
  • Psykososial støtte: Pasienter med revmatiske sykdommer kan ha behov for støtte fra familie, venner og helsepersonell.

Oppfølging: Det er viktig å følge opp pasienter med revmatiske sykdommer regelmessig for å se hvordan de responderer på behandlingen og for å justere behandlingen om nødvendig. Ofte deles den medisinske oppfølgingen mellom revmatolog, fastlege og et tverrfaglig team.

Systemsykdommer
Stills sykdom i voksen alder. PET/ CT viser sykdomsaktivitet i benmarg, milt, multiple lymfeknuter før og etter behandling. Illustrasjon: Yamashita H, Kubota K, Mimori A – Arthritis research & therapy (2014). CC BY-4.0.

Systemsykdom manifesterer seg i flere ulike organer, noe som er tilfelle for de fleste inflammatoriske revmatiske sykdommer (artritt-sykdommer, systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt) er systemsykdommer. Organer som ofte rammes er hud, skjelett (osteoporose), nyrer, gastrointestinalsystemet, lunger, blod, nerver og hjertet.

Systemsykdommer kan føre til utmattelse / fatigue av forskjellige grunner, inkludert vedvarende inflammasjon, kronisk smerte, redusert søvn og depresjon.

Revmatologens undersøkelser skal derfor omfatte ulike organer. Nedenfor er listet opp en del revmatiske systemsykdommer:

Revmatiske systemsykdommer

Følgende sykdommer skal tas i betraktning og angis her med sine mest karakteristiske trekk:

Adult Onset Morbus Still. Langvarig feber, leukocytose, utslett, lymfeknutesvulst, sår hals, artritt i håndledd

Anti-fosfolipid Antistoff Syndrom (APLs). Tromboser i vener og arterier, residiverende spontanaborter, trombocytopeni, livedo reticularis. Antistoff i blodet

Antisyntetase Syndrom.  ILD, Gottrons papler, myopati, Raynauds, mekaniker hender. Antistoff. Myositt

Autoinflammatoriske sykdommer. Feber som ofte opptrer i regelmessige intervaller. Serositt (pleuritt, perikarditt)

EGPA/Churg Strauss Vaskulitt. Tidligere astma, allergi og atopi. Lungesykdom. Antistoff (ANCA) hos mange

Cogans Syndrom. Affeksjon av hørsel og balanse. Øye-manifestasjon

CREST Syndrom/systemisk sklerose begrenset form. Kalsinose, Raynauds, svelgevansker, sklerodaktyli, teleangiektasier, Anti-centromer antistoff / CENP

Eosinofil Fasciitt. Stram, indurert hud, oftest legger og underarmer. Hypergammaglobulinemi, eosinofili

Goodpastures Syndrom/ anti-GBM syndrom. “Influensa” som etterfølges av glomerulonefritt og lungeaffeksjon. Anti-glomerulus basal (GBM) membran antistoff.

GPA / Wegeners Granulomatose. Residiverende øvre luftveissymptomer i anamnesen, lunge– og nyreaffeksjon. Hørsel. Øyet. PR3-ANCA.

IgA-vaskulitt/Henoch-Schönleins Purpura. Purpura som begynner distalt, artritt, nyre, IgA-nedslag

Isolert arteritt i Sentralnervesystemet: Hodepine, fokale utfall

Juvenil artritt: Artritt i ett eller flere ledd, redusert allmenntilstand, feber.

Kawasakis vaskulitt: < 15 års alder, utslett palmoplantart, lymfeknutesvulst, hjerte. Øyet

Kryoglobulinemi; Artralgier, myalgier, purpura, nevropati. Nyrer. Paraproteinemi, hepatitt C

Mikroskopisk Polyangiitt (MPA); MPO-ANCA, glomerulonefritt, mononevritis multiplex. Lungeaffeksjon

Mixed Connective Tissue Disease (MCTD): Raynauds fenomener, myositt, serositt (pleuritt, perikarditt), Anti-RNP antistoff.

Polyarteritis Nodosa (PAN): Menn, legg-klaudikasjon, hypertensjon, allmenntilstand, utslett og feber initialt, mikro-aneurismer, leukocytose, testikkelsmerter. Nevropati

Polymyositt, Dermatomyositt og antisyntetase syndromet: Proksimal muskelsvakhet, CK, Gottrons papler, Interstitiell lungesykdom og antistoff

Revmatoid artritt: Feltys syndrom, Interstitiell lungesykdom, revmatoid vaskulitt. Øyet. Anti-CCP antistoff

Sjøgrens syndrom: Eksokrine kjertler, lunger, nervesystem. Øyne. Hovne lymfeknuter. Tretthet, artralgier, tørrhet, høy SR og normal CRP, hypergammaglobulinemi, samt anti-SSA og SSB.

Systemisk Lupus (SLE): Ledd, hud, indre organer, blod. Artralgier, utslett, hovne lymfeknuter, fotosensitivitet, serositt (pleuritt, perikarditt), nyre, feber, neuropsykiatri, myelopati, leukopeni, trombocytopeni, Anti-nativt DNA antistoff.

Systemisk Sklerose: Raynauds, svelgevansker, lunger, pulmonal hypertensjon, puffy hands, bowed fingers, stramhet av hud (sklerodaktyli). Anti-Scl 70 antistoff, anti-centromer antistoff/CENP.

Takayasus Arteritt: Yngre kvinner, først generell sykdomsfølelse, vedvarende høy CRP og SR, så karotidyni (smerter over a. carotis på halsen) og brystsmerter. Fortykket arterievegg og stenoseutvikling oftest i thorakal-aorta med grener (klaudikasjon i overekstremiteter). Aneurismer er sjeldnere.

Temporalis Arteritt: Nyoppstått hodepine, eldre pasient, generell reduksjon av allmenntilstand eller lokaliserte funn. Øyet. Høy CRP, SR og histologiske funn.


Vennligst les egne kapitler om anatomi og fysiologi, organmanifestasjoner ved systemiske bindevevssykdommer, beinmetabolisme, fatigue, inflammasjon og smerte/smertebehandling.

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book