6 Spesialistutdanningen for leger (LIS) og faget Revmatologi

Spesialistutdanning og revmatologens oppgaver

Øyvind Palm and Jan Tore Gran

Foto: PxHere. CC0

Definisjon av Revmatologi

I henhold til Verdens Helseorganisasjon (WHO) dekker fagfeltet revmatologi diagnostikk og behandling av smerte-fulle tilstander i bevegelsesapparatet (ledd, skjelett og muskler) og i bindevev.

Klassifikasjon av Revmatiske sykdommer

  1. Inflammatoriske revmatiske sykdommer
  2. Degenerative revmatiske sykdommer
  3. Bløtdelsrevmatisme
  4. Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer
Inflammasjon i hender: Artritt i fingerledd og synovitt-tegn ved ekstensor-sene ved MCTD (mixed connective tissue disease). Artritt ved systemiske bindevevssykdommer som MCTD eller systemisk lupus (SLE) er sjelden erosiv. Til forskjell fra revmatoid artritt (RA) og artrose forblir røntgenbilder normale.

Artritt- Systemiske bindevevssykdommer- Vaskulitt- Sykdommer hos barn

Artritt: Defineres om inflammasjon i leddhinner (synovitt). Klinisk foreligger hevelse, redusert bevegelighet, økt varme over leddet og rødhet i noen tilfeller. Artritt er en del av mange revmatiske sykdommer. Vennligst les om artritt-sykdommene i en egen del av boken.

Systemiske bindevevssykdommer er systemsykdommer der ledd, hud, blod, nervesystem og indre organer kan angripes. Tilstandene preges av aktivert immunsystem og inflammasjon som gjenspeiles i blodprøver. Anti-nukleære antistoff (ANA) med subgrupper er ofte økt. Bindevevssykdommer er omtalt i en egen del av boken.

Vaskulitt defineres som inflammasjon i selve blodkarveggen. Dersom dette medfører redusert eller opphørt blodsirkulasjon, kan ulcerasjoner og nekroser oppstå i hud eller ulike andre organer. Også vaskulitt preges av tegn på inflammasjon og er omtalt i en egen del av boken.

Inflammatoriske sykdommer hos barn omfatter juvenil artritt (barneleddgikt) i forskjellige former, men også bindevevssykdommer og vaskulitt. Revmatiske sykdommer hos barn er beskrevet i nærmere i boken.

Illustrasjon: Cabrera N, Duquesne A, Desjonquères M, Larbre J-P, Lega J-C, Fabien N, Belot A, 2016. CC BY-NC 4.0

Revmatologens arbeidsområder i Norge

Diagnostikk, behandling og kontroll av gruppe 1 (Inflammatoriske sykdommer). Diagnostikk og behandling av gruppe 2 (Degenerative) og gruppe 3 (Bløtdelsrevmatologi). Degenerative sykdommer tas også hånd om av allmennleger og ortopeder, samt fysikalsk medisinere. Ansvaret for oppfølging av pasienter i gruppe 3 faller oftest på allmennlegene. Gruppe 4 betjenes på konsulentbasis.

Funksjonsområdene varierer fra avdeling til avdeling. De fleste avdelinger dekker hele fagfeltet, men har i tillegg spesialisert seg på enkelte områder som f. eks. rygglidelser eller osteoporose. Kompetansesenteret for svangerskap og fødsel hos revmatikere er Iagt til St. Olavs Hospital i Trondheim, for Revmatologisk rehabilitering til Diakonhjemmets sykehus i Oslo og for Revmatisk sykdom hos barn og ungdom til Rikshospitalet i Oslo. Utover dette er det ikke etablert formelle lands-funksjoner i revmatologi.

I Østlandsområdet har man fra mars 2004 funksjonsfordelt slik at Diakonhjemmets sykehus har regionsansvar i Helse Sør-Øst for inflammatoriske Ieddsykdommer, degenerative leddlidelser, bløtdelsrevmatisme og rehabilitering. Rikshospitalet har regionsansvar for systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt og revmatisk sykdom med start i barne- og ungdomsårene, samt komplekse artrittsykdommer i denne helseregionen. Både Diakonhjemmet og OUS, Rikshospitalet driver utstrakt undervisning og har bygget opp betydelig forskning innen de respektive delene av revmatologi.

Utdanningen i Revmatologi. Spesialistreglene

For å bli spesialist i revmatologi kreves (fra 1. mars 2019):

Norsk autorisasjon som lege

  1. Gjennomført LIS (Lege i spesialisering) del 1 (erstatter tidligere sykehus- og distriktslegeturnus)
  2. LIS del 2
  3. LIS del 3

Tjenesten skal omfatte arbeid på en indremedisinsk avdeling i tillegg til revmatologi og detaljert beskrevne læringsmål (referanse Helsedirektoratet).

Til sammen vil spesialistutdanningen i revmatologi vare minst fem år. For å sikre bred erfaring omfatter vanligvis tjenesten erfaring både fra lokale- og mer spesialiserte, sentrale revmatologiske avdelinger.

I løpet av tjenesten skal utdanningskandidaten ha minst en bestemt supervisør som gir faglige råd i det daglige arbeidet. I tillegg oppnevnes en veileder som bidrar til å hjelpe med den strukturerte utdanningen. Avdeling/seksjonsleder skal tilrettelegge for at kandidaten kan gjennomføre spesialistutdannelsen.

I de neste kapitlene beskrives sykdommer og undersøkelser generelt. I de senere kapitlene utdypes de enkelte sykdommene og differensialdiagnoser.

Helsedirektoratet definerer konkrete læringsmål som skal oppnås for å kunne bli godkjent spesialist i revmatologi.

I kapitlet nedenfor er et utvalg av sentrale læringsmål og lenker til kapitler i Kompendiet som omhandler disse.

Oppnåelse av ferdigheter i henhold til læringsmålene kan dokumenteres i “Kompetanseportalen

En fullstendig liste over læringsmålene finnes på Helsedirektoratets hjemmesider.

Utdanning.no beskriver spesialiseringen slik:

Legespesialiseringen begynner etter at en er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.

De neste fem årene er spesialisering innen retningen en har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens en jobber som lege.

Som revmatolog behandler en betennelse og andre lidelser i kroppens organer, ofte i ledd og ryggsøyle.

En revmatolog er en lege som har spesialisering på det medisinske fagfeltet revmatologi. Revmatisk betennelse skyldes feil i kroppens immunsystem, slik at kroppen “angriper seg selv”. De vanligste betennelsene er i ledd og ryggsøylen, men alle kroppens organer kan angripes. Som revmatolog må en holde seg oppdatert på ny forskning som gir nye behandlingsmuligheter.

Revmatologen utreder pasienten ved å lytte til pasientens fortelling om sine plager, foreta grundig undersøkelse av pasienten, ta blodprøver, urinprøver og ulike bildeundersøkelser som røntgen, ultralyd, CT, MR og PET-scan. Ultralyd brukes mye både i diagnostikk, oppfølging og medisinering av pasienter. Revmatologen bruker ultralyd til å se på ledd, sener, blodkar og muskulatur. Revmatologen samarbeider tett med andre legespesialiteter, siden den revmatiske betennelsen kan påvirke flere organer.

Revmatologen arbeider med mange ulike sykdommer, som leddgikt, Bekhterevs/ankyloserende spondylitt og bindevevssykdommer som lupus, muskelbetennelser og betennelser i spyttkjertel eller tårekjertel. Også beinskjørhet og smertetilstander som fibromyalgi er sykdommer revmatologen arbeider med.

Sklerodaktyli ved systemisk sklerose  (sklerodermi) hos en ungdom med symptomer i to år. Mistanke om en slik diagnose kan ha store konsekvenser for pasienten.

Vanlige arbeidsoppgaver for revmatologen

En revmatolog bør ha gode kommunikasjonsevner og kunne skape tillit, siden informasjonen en får ved å snakke med og undersøke pasienten brukes til å stille ofte sjeldne og vanskelige diagnoser. Arbeidsoppgavene omfatter:

  • Utrede pasienter på bakgrunn av symptomer og funn
  • Stille diagnose og igangsette behandling
  • Behandle med medisiner og sprøyter i ledd eller sener
  • Følge pasienten over tid for å vurdere sykdomsforløp og nytte av behandling
  • Gi råd og veiledning til pasienter og pårørende
  • Gjøre administrativt arbeid
  • Holde seg oppdatert innen faget

Revmatologen underviser, utdanner helsepersonell og driver med forskning og utvikling av faget. Illustrasjon: Russo RA, Katsicas MM – Pediatric rheumatology online journal (2007). CC BY 2.0

Revmatologi har nær tilknytning til mange andre spesialiteter som indremedisinfysikalsk medisinortopedinevrologipediatri og psykiatri.

Artrose (Heberden) i fingres ytterledd (DIP). Diagnostisering av artrose i hender, skille denne fra revmatoid artritt og gi informasjon er viktige revmatologiske oppgaver.

De aller fleste revmatologer jobber ved revmatologiske avdelinger ved sykehus eller kompetansesentre for revmatiske sykdommer. Det er også noen privatpraktiserende revmatologer.

Illustrasjon: Marshall M, Jonsson H, Helgadottir GP, Nicholls E, van der Windt D, Myers H, Dziedzic K  (2014). CC BY 3.0

Norsk revmatologisk forening

Fagmedisinsk tilhører revmatologene i Norge Norsk Revmatologisk Forening som er en underavdeling av Den norske legeforeningen.

EULAR School of Rheumatology

European League Against Rheumatism (EULAR), den internasjonale, europeiske revmatologiske foreningen, tilbyr siden 2017 tilbudt et bredt utdanningstilbud for leger med interesse for revmatologi. Mange av kursene er online.

Litteratur

Helsedirektoratet 

Spriggs BB, 2019 (Medical news today)

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm and Jan Tore Gran. All Rights Reserved.

Share This Book