189 Smertetilstander, non-inflammatorisk revmatisk smerte (REV 070)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Non-inflammatoriske smerter

Non-inflammatoriske, revmatiske smerter skilles fra de inflammatoriske sykdommene.

De har ulike årsaker som ofte ikke er helt klarlagt.

Degenerative sykdommer i ledd (artrose) og rygg (spondylose), fibromyalgi, uspesifikke nakke-, bekken og rygglidelser utgjør de vanligste gruppene.

Læringsmål REV 070

ICD-10: 79.6 (smerte i ekstremitet); R52.9 (uspesifisert smerte). M79.0 (Fibromylagi)

Definisjon

Kroniske smerter i knær er vanlig blant eldre. Røntgenbildet viser artrose. PxHere, CC0

Non-inflammatoriske, revmatiske smerter skilles fra de inflammatoriske sykdommene. De har ulike årsaker som ofte ikke er helt klarlagt. Degenerative sykdommer i ledd (artrose) og rygg (spondylose), fibromyalgi, uspesifikke nakke-, bekken og rygglidelser utgjør de vanligste gruppene.

En kan også klassifisere kronisk smerte som nevropatisk- eller og nociseptiv smerte. Sist nevnte skyldes skade i nervesystemet. Vanlige årsaker er fysiske traumer, kirurgi og amputasjoner, hjerneslag, sykdommer som rammer nervesystemet og senskader etter cellegiftbehandling. Nociseptiv eller inflammatorisk smerte er smerte som skyldes skader eller sykdom i vev, som for eks. betennelsesreaksjoner i muskulatur, artrose eller revmatoid artritt (Folkehelseinstituttet, 2020).

Forekomst

Muskel- og skjelettplager er såpass vanlig at 75 – 80 % opplever i løpet av en måned smerter eller plager fra muskel- og skjelettsystemet (Ihlebaek C,. 2007). De fleste er selvbegrensende og kortvarige. Likevel fant Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)  en insidens for muskel- og skjelettplager med varighet over to uker siste måned på 7,9 % (Hagen K, 2006), og 51 % av befolkningen rapporterte muskel- og skjelettplager med varighet i tre måneder eller mer siste år (Holth HS, 2008). Flere kvinner enn menn rapporterer muskel- og skjelettsmerter og man ser generelt en økning i forekomsten med økende alder.

Forekomsten av denne typen lidelser holder seg stabil i befolkningen over tid (Statistisk sentralbyrå).

Diagnostikk

Utbredelsen av kronisk revmatisk smerte kan være generalisert eller lokalisert/regional. I klinisk praksis møter revmatologen mange andre smertetilstander som kan forveksles med revmatisk sykdom.

For å kunne diagnostisere og behandle pasienter med kroniske smertetilstander er det nødvendig å identifisere bakenforliggende årsak eller kunne sikre at slik tilstand ikke foreligger.

Undersøkelsesmetoden krever initialt en nøyaktig anamnese og generell klinisk undersøkelse.

Supplerende blod- og urinprøver kan vise tegn til om tegn til systemisk inflammasjon eller organ-manifestasjoner foreligger.

Om nødvendig suppleres med bildediagnostikk og spesialundersøkelser.

Behandlingen rettes mot ev. bakenforliggende tilstand. Symptomer behandles avhengig av nærmere klassifisering av tilstanden.

Nedenfor er en liste, delvis med lenker til aktuelle sykdommer og supplerende informasjon:

Generalisert smerte

Lokalisert smerte

Behandling

Behandlingen består av tiltak som ofte kombineres: smertestillende legemidler, kirurgiske teknikker, stimuleringsteknikker, fysioterapi, og psykologiske tilnærminger og mestringstrening.

Fysisk aktivitet kan forebygge kronifisering og konsekvenser av muskel- og skjelettsmerter  (Holth HS, 2008).

Retningslinjer

EULAR: Geenen R, 2017 (management)

ACR: Task force 2010 (management)

Litteratur

Ihlebæk C, 2010

 Fayaz A, 2015 (forekomst i Storbritannia)

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book