ARTRITT (REV 006-REV 020)

26 Infeksiøs (septisk) artritt, infeksjon i ledd. Tuberkuløs (Tbc) artritt. Tuberkulose. Osteomyelitt (REV 077, REV 171)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Kjennetegn på infeksiøs/septisk artritt

Immunsupprimerte, sprøytenarkomane, diabetes og gamle er mest utsatt.

Nattesvette, feber eller subfebrilitet.

Akutt og smertefull artritt i ett, sjeldnere i flere ledd.

Tuberkuløs artritt, borrelia-artritt, kingella kingae blant barn og infeksjon hos sterkt immunsupprimerte debuterer mindre dramatisk.

CRP, SR og neutrofile leukocytter forhøyet.

Diagnose ved leddvæske-PCR, mikroskopi eller dyrkning og blodkulturer.

Diagnosekoder ICD-10: M00.9 (septisk artritt);  M86 (osteomyelitt); A18.0 (tuberkulose i skjelett)

Prosedyrekoder: Mikroskopi av leddvæske: NXFT05. Leddvæskeundersøkelse i polarisert lys: NXFT05. Leddpunksjon/artrocentese (klikk for å spesifisere ledd:) TN_10. UL veiledet leddpunksjon: NXA10K. Intravenøs infusjon: WBGM00. EKG FPFE15

Læringsmål REV 077. Revmatologen skal selvstendig kunne gjenkjenne septisk artritt, og bistå i diagnostikk og behandling av tilstanden.
Læringsmål REV 171. Revmatologen skal selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose. Ha god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner.

Definisjon

Septisk artritt i kne ved HIV-infeksjon. Blant kraftig immunsupprimerte kan sykdomsforløpet være atypisk for infeksiøs artritt. Illustrasjon: Kole AK, Roy R, Kole DC – Indian journal of sexually transmitted diseases (2013). CC BY-NC-SA 3.0

Infeksiøs/septisk/purulent artritt er en infeksjon som oftest er forårsaket av intraartikuIære bakterier (også mykobakterier), sjeldnere sopp, virus eller andre sjeldne mikrober. Infeksjonen stammer fra hematogen spredning, huden omkring eller et penetrerende traume. Rask og riktig diagnose innen 1-2 døgn kan hindre store leddskader og være livreddende i noen tilfeller (Ifeany I, 2021). Samarbeid med infeksjonsmedisinsk kompetanse er aktuelt. Septisk artritt må skilles fra krystallartitt (urinsyregikt og pyrofosfat-artritt/kondrokalsinose), reaktiv artritt og juvenil idiopatisk artritt (barn) som initialt kan ha lignende symptomer.

Synonyme betegnelser for infeksiøs artritt er septisk eller purulent artritt. Infeksiøs artritt omfatter også tuberkuløs artritt med mykobakterier (se nedenfor). I dette kapitlet omtales også osteomyelitt (se nedenfor). Infeksjon i leddproteser og graft er beskrevet i eget kapittel.

Epidemiologi

Insidensen av infeksiøs artritt varierer mellom 2-10/100.000 innbyggere årlig, avhengig av risikofaktorer. Forekomsten er betydelig høyere blant revmatikere og ved protese-ledd (Mathews CJ, Lancet. 2010). Bakteriell artritt etter intraartikulær steroidinjeksjon utført av erfarne leger har en infeksjons-frekvens (septisk / infeksiøs artritt) på 0,037%-0,01 % (Geirsson AJ; Hartmann H, 2000). Ved punksjon uten steroidinjeksjon antas faren å være mindre, da man ikke får lokal immunsuppresjon. Infeksjonsfaren er størst i store ledd og hos immunsupprimerte personer. Data fra Island i 2002 viste en årlig insidens på 11/100 000, hvorav 42% var iatrogene (Geirsson AJ, 2007).

Ved ekstrapulmonal tuberkulose kan ledd og skjelett angripes (tuberkuløs artritt) hos 10-11% og ses dobbelt så hyppig hos kvinner sammenliknet med menn. Innvandrere fra land med høy tuberkulose forekomst er spesielt utsatt.

Blant barn er forekomsten høyest ved 2-3 års alder. Voksne med seksuell risikoadferd er særlig utsatt for gonokokk artritt og HIV-relaterte infeksjoner. Alder over 80 år er en risikofaktor, særlig kombinert med diabetes, revmatoid artritt, nylig ledd-kirurgi/proteser eller hud-infeksjoner.

Patogenese

Synovialhinnen mangler en beskyttende basalmembran, noe som medfører at bakterier lettere invaderer synovium, oftest via hematogen spredning ved bakteriemi. Bakteriene affinitet for ledd antas også å skyldes mikrobielle overflatestrukturer med egenskaper som lett binder dem til intraartikulære strukturer (Ifeany I, 2021) Tuberkelbakterier kan også spres fra lunger via paravertebrale venepleksus eller para-aortale lymfeknuter til virvler (tuberkuløs spondylitt). Også direkte infeksjon ved artrocentese (leddpunksjon), artroskopi eller spredning fra lokal infeksjon er vanlige sykdomsårsaker. Når mikroorganismer er kommet inn i leddet, forårsaker inflammatoriske mediatorer akutt inflammasjon og destruksjon av brusk og benvev (Goldenberg DL Lancet. 1998). Bakterielle toksiner bidrar trolig også til skadene (Smith IDM, 2018).

Det er flere disponerende faktorer for infeksiøs artritt. En nederlandsk studie viste at 84% av voksne med leddinfeksjon hadde bakenforliggende medisinsk sykdom og 59% hadde kjent leddsykdom (Kaandorp CJ, 1997).

Særlig utsatt for infeksiøs/septisk artritt er immunsupprimerte pasienter (kortikosteroider, biologiske legemidler,  DMARDs og cytostatika), pasienter med ernæringssvikt grunnet alkoholisme, samt diabetikere og ved HIV. Atypisk forløp med mindre inflammasjon og fravær av feber er vanlig blant immunsupprimerte. Andre disponerte pasienter er sprøytenarkomane og leddopererte. Infeksiøs artritt ses også i forløpet etter andre typer kirurgi, spesielt etter inngrep i urinveier. Blant eldre er mortaliteten høy på grunn av at disponerende komorbiditet er vanlig (Wu C-J, 2017).

Risikofaktorer for infeksiøs artritt (Horowitz DL, 2011)

Smitte: Spredning fra hud og infiserte sår.

Direkte implantering

Hematogen spredning ved disposisjoner

Mikrobiologiske agens

Tuberkuløs daktylitt (venstre finger 3) og ganglion-lignende hevelse over vestre håndledd hos 52 år gammel mann. Pasienten hadde også tbc-artritt i et kne. Illustrasjon: Lynn MM, Kukanesen JR, Khan AW – Journal of clinical medicine research (2012). CC BY 2.0

Voksne

Nesten enhver mikroorganisme kan utløse infeksiøs artritt. Ca. 80% er non-gonokokk-bakterier. Hos voksne dominerer bakterier i form av staphylococcus aureus, streptokokker gram-negative bakterier og mykobakterier inklusiv tuberkuløs artritt (se nedenfor). Borrelia artritt er en spesiell form for infeksiøs artritt.

Gonokokker. Neisseria gonorrheae er vanligste årsak til infeksiøs artritt blant unge, seksuelt aktive menn. I Norge ses bre 1-2 tilfeller av gonokokk-artritt årlig. Årsaken til infeksiøs gonokokk-artritt er disseminert infeksjon. Disponerende for systemisk gonokokk-sykdom er komplement-mangel (immunsvikt), enten idiopatisk eller ved blant annet systemisk lupus erythematosus (SLE) (Luttro O, 2016).

Barn

Kingella kingae. Blant barn i 6-36 måneders alder er bakterien Kingella kingae den vanligste årsak til infeksiøs artritt og osteomyelitt. Bakterien ble beskrevet i 1960 og siden 1990-årene har en i økende grad blitt oppmerksom på dens rolle for muskelskjelett infeksjoner hos barn. Typisk for denne infeksjonen er uspesifikke symptomer over lang tid, fravær av feber og lav eller normal CRP i blodet. Diagnostisk er blodkulturer og væske fra infiserte ledd viktig. Behandlingen er med antibiotika. Drenasje/skylling av større, infiserte ledd kan også være aktuelt (Wong M, 2020; Nordal E, 2004).

Hos nyfødte ses gruppe B streptokokker, stafylococcus aureus, neisseria gonorrhea og gram-negative bakterier.

Eldre barn kan pådra seg haemophilus Influenza infeksjon. Hos immunsupprimerte pasienter påvises ikke sjelden gramnegative bakterier.

Mykobakterier / tuberkulose. Læringsmål REV 171.

Årsak. Tuberkuløs artritt / spondylitt skyldes infeksjon med mycobacterium tuberculosis. Latent infeksjon kan eksistere i makrofager i årevis, men bryte ut i aktiv infeksjon under behandling med høye doser kortikosteroider, biologiske legemidler og JAK-hemmere eller tilsvarende immunsuppresjon, samt ved høy alder (Winthrop KL, 2018; Winthroipn KL, 2016) Også bakenforliggende revmatisk sykdom kan i seg selv disponere. Ved revmatoid artritt er dermed risikoen for tuberkuløs artritt omtrent firedoblet (Zafari P, 2020) De senere årene har man erfart en økning i antallet tuberkulose artritter (TNF-alfa-hemmere og innvandrere fra endemiske områder). Affeksjon av skjelett og ledd skyldes enten en primær tuberkel-infeksjonen i bevegelsesapparatet, eller at bakteriene spres fra lunger via paravertebrale venepleksus eller para-aortale lymfeknuter.

Forekomst: Tuberkuløs artritt er dobbelt så hyppig hos kvinner sammenliknet med menn. Immunsuppresjon disponerer. Blant innvandrere sees tbc hyppigst hos somaliere.  Tuberkulose medfører 1,6 millioner dødsfall årlig på verdensbasis, men er relativt sjelden i Norge.

Symptomer: Sykdomsutviklingen skjer svært ofte gradvis. Mindre enn 50% med artritt eller osteomyelitt har ved diagnosetidspunkt tegn til tuberkulose. Oftest påvises kun en lesjon, men multifokal tuberkulose rapporteres stadig. Ved artritt-sykdom oppleves smerte ved gange. (Se også avsnitt om “Symptomer” nedenfor).

MR-undersøkelse: Tuberkuløs spondylitt i L2-L3 med affeksjon av mellomvirvelskive og paraspinal abscess hos 27 år gammel mann. Illustrasjon: Park JH, Shin HS, Park JT, Kim TY, Eom KS – Korean Journal of Spine (2011). CC BY-NC 3.0

Hos pasienter med aktiv tuberkulose kan utvikling av reaktiv artritt oppstå (Poncets sykdom) en sjelden gang. Det påvises daa ikke infeksiøse agens i angrepne ledd. Disse pasientene har gjerne polyartritt og hudsymptomer i form av  erythema nodosum (Nyo MTL, 2018).

Diagnosen: IGRA-testen verken bekrefter eller utelukker aktuell tuberkuløs-sykdom. Diagnosen stilles ved PCR eller dyrkning av blod eller infisert vev (biopsi). Biopsi bør tas fra dype strukturer som ben, abscesser og synovialhinne. Mikroskopi:  Ziehl-Nielsens metode, auramin-rhodamin eller PCR og dyrkning av aspirat eller biopsimateriale. Prøven sendes til laboratoriet i steril prøvebeholder.

Behandling med tuberkulostatika gjøres i samarbeid med spesialister i lungesykdommer, infeksjonsmedisin eller pediatere.

Smittesporing og smittevern. I helseinstitusjoner er det viktig med tett samarbeid mellom behandlende helsepersonell, smittevernpersonell og tuberkulosekoordinator for raskest mulig å iverksette infeksjonsforebyggende tiltak. Det er viktig at pasienten og pårørende får god informasjon om hvorfor isolering iverksettes. Tvangstiltak er mulig, men vil svært sjelden være aktuelt (Folkehelseinstituttet 17.11.2022), Smittevernhåndboken og lokale metodebøker.

Litteratur: Gardams & Lim.  2005

Symptomer

Allmenntilstand. Høy feber, frostrier, nattesvette, men også subfebrilitet og lite påvirket allmenntilstand er vanlig.

Monoartritt i 80%, oftest med betydelige smerter i det angrepne leddet. Leddet er ved undersøkelse tydelig varmt og ofte rødt.

Lokaliseringen. Hyppigst affisert er kneledd, hofter og skuldre. Hos narkomane kan noe uvanlige lokalisasjoner sees slik som sternoclavicular- og iliosakralledd. Ved bakteriell artritt i iliosakralledd foreligger samtidig urinveisinfeksjon hos 40 %. Blant barn er hofteleddet mest utsatt.

Gonokokker. Typisk for gonokokk-artritt er purulent artritt (se eget kapittel om leddvæske-undersøkelse) eller et syndrom med tenosynovitt, dermatitt (makler og vesikler på truncus) og polyartralgi (Lutro O, 2016).

Tuberkuløs artritt

Symptomer. Ved tuberkuløs artritt (se også ovenfor) skjer sykdomsutviklingen ofte gradvis over måneder-år. Påfallende lite smerter, men store destruksjoner. Mindre enn 50% med artritt eller osteomyelitt har ved diagnosetidspunkt tegn til tuberkulose i lunger. Ved artritt-sykdom oppleves smerte ved gange.

Klinisk. Oftest påvises kun en lesjon, men multifokal tuberkulose rapporteres stadig. Omfattende destruksjoner er vanlig før diagnosen stilles.

Lokalisering. Vertebra angripes oftest (spondylitt opptil 50%) og betegnes Potts sykdom (Percivall Pott, 1779). Andre typiske lokalisasjoner er vektbærende ledd som hofter og knær. Tuberkuløs tenosynovitt med ganglion-lignende fremtreden, samt daktylitt forekommer. Også proteser og graft kan infiseres.

Reaktiv artritt. Hos pasienter med aktiv tuberkulose kan utvikling av reaktiv artritt en sjelden gang oppstå (Poncets sykdom). Disse har gjerne polyartritt og erythema nodosum.

Septisk artritt i MCP3 og osteomyelitt etter direkte stikk-skade. Pasienten, en 30 år gammel mann,  ble innlagt to dager etter skaden med feber, smerte rødhet og hevelse, leukocytose og høy CRP. Illustrasjon: Kilian M – Chinese journal of traumatology (2016). CC-BY-NC-ND 4.0

Undersøkelser

Sykehistorien omfatter kartlegging av disponerende faktorer og typiske symptomer (se ovenfor).

Klinisk undersøkelse avdekker ett (sjeldnere flere) smertefullt, varmt, hovent ledd med nedsatt bevegelighet og påvirket allmenntilstand. En undersøker tegn til infeksjoner i andre organer som kan være utgangspunkt og annen disponerende sykdom.

Blodprøver. CRP,  senkningsreaksjon (SR) og procalsitonin er oftest betydelig forhøyet. Leukocytose med granulocytose ses hos de fleste. Serum procalcitonin har en lav sensitivitet (ca. 55 %), men høy spesifisitet (94%) for diagnosen akutt bakteriell artritt. En bør være klar over at nivået av procalcitonin er noe høyere ved systemisk inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt (Ng K-I, 2020). Dette skyldes at også non-infeksiøs inflammasjon øker procalcitonin. Grensen for patologiske verdier kan derfor settes noe høyere ved inflammatoriske revmatiske sykdommer. CRP har sensitivitet på nær 100 % ved infeksjon, men bare 40 % spesifisitet. CRP er også økt ved non-infeksiøs inflammasjon. Blodkulturer er positiv hos ca. 50%.

Urinprøve undersøkes for å utelukke urinveisinfeksjon som mulig utløsende årsak (urosepsis).

Leddvæske. Svært viktig undersøkelse. Materialet bør tas før start av antibiotika og bringes raskt til mikrobiologisk laboratorium. Mistanke får man på grunn av sykehistorien og ved påvisning av høyt antall leukocytter i leddvæske (> 50 000), typisk med overvekt av neutrofile. Leddvæsken er ofte blakket og lite viskøs. Hvis lite leddvæske, kan spyling med 0,9% NaCl være til hjelp. Påvisning av agens lykkes i knapt 70% av tilfellene (Garcia-Arias M, 2011). PCR-undersøkelse er særlig aktuelt for påvisning av borrelia og mykobakterier. Vennligst se også eget kapittel om leddvæskeanalyser.

Bildediagnostikk. MR-undersøkelser viser artritt og bruskskade kombinert med mer markert benmargsødem enn ved non-infeksiøs artritt eller spondylitt. Røntgen eller CT – bilder viser påfallende raskt utviklende destruksjon i benvev. I columna påvises redusert høyde av mellomvirvelskiven og erosjon i dekkplaten. Etter hvert inntrer destruksjon og kollaps av vertebra og dannelse av en paravertebral abscess. MR-undersøkelse beskriver spondylodiskitt. Periartikulær muskel ødem er en viktig markør kombinert med tykk kapsulitt (> 5 mm), ekstrakapsulær væskeansamling og  betydelig skjeletterosjon (Mease P, 2022).

Bakterie-dyrkning fra infisert leddvæske påviser agens i 90% av tilfellene ved ikke-tuberkuløs infeksjon.

Ved borrelia-artritt er dyrkningen negativ, men påvisning ved PCR gjøres hos 85%.

Methicillin-resistente s. aureus (MRSA) er et økende problem ved infeksiøs artritt, men utgjør ennå en liten andel.

Horowitz DL, 2011

Diagnosen

Diagnosen infeksiøs/septisk artritt stilles gjennom påvisning av bakterier i leddvæske. Leddvæske aspireres før behandlings-start (antibiotika) og sendes til PCR-undersøkelse og/eller dyrkning. I tillegg kan en gjøre utstryk og gram-farging. Blodkultur tas alltid, men positiv oppvekst varierer betydelig, avhengig av typen infeksjon.

Klassifikasjon (Neumanns grupper)

  • Positiv dyrkning av mikrober i leddvæske
  • Negativ dyrkning av mikrober i leddvæske, men positiv kultur fra annet organ og kliniske funn.
  • Klinisk mistanke, negative kulturer, blakket leddvæske, positiv histologi eller typiske røntgenforandringer.

Differensialdiagnoser

Behandling

Antibiotisk behandling igangsettes vanligvis før endelig diagnose foreligger, men først bør leddvæske og blod sikres for diagnostikk. Før resistensbestemmelse foreligger kan empirisk behandling med (di)kloksacillin i.v. eller (ved penicillinallergi) klindamycin påbegynnes. Gentamycin i tillegg eller cefotaksim i mototerapi vurderes i hvert enkelt tilfelle (Legemiddelhåndboken sist oppdatert 15.11.2023). Antibiotika gis over flere uker, men avhengig av agens og utbredelse.

Infiserte ledd kan avlastes i 2-3 dager, men bør behandles med aktiv fysioterapi for å sikre god leddfunksjon og hindre muskelatrofi.

Ved osteomyelitt er behandling over flere måneder vanligvis nødvendig. Større ledd tappes inntil produksjonen av væske opphører. Et unntak er hofteledd hvor innleggelse av kirurgisk drenasje foretrekkes. Tidlig igangsatt behandling (innen få dager) kan hindre sekvele. Ubehandlet fører tilstanden til destruksjon og i verste fall livstruende spredning av infeksjonen.

Behandling av tuberkuløs artritt er med tuberkulostatika, vanligvis i samarbeid med spesialist i lungesykdom, infeksjonsmedisin eller pediater.

Prognose

Infeksiøs artritt kan medføre potensielt livstruende komplikasjoner i for av bakteriell fasciitt, osteomyelitt og sekundær hematologisk spredning. Uten antibiotika dør to av tre pasienter med infeksiøs artritt. Dagens mortalitets-rate er mellom 10 og 20%, avhengig av komorbiditet som høy alder (>65 år), nyre- eller hjertesykdom. Også immunsuppressiv behandling eller flere infiserte ledd øker dødeligheten. Blant eldre pasienter ser mortaliteten ved septisk artritt ut til å være økende. Årsaken antas å være mer komorbiditet med stigende levealder (Wu CJ, 2017)

Etter avsluttet antibiotisk behandling gjenvinner opp til 50% sin leddfunksjon etter infeksjon med s. aureus. Bedre resultater ses etter pneumokokk-infeksjon der 95% gjenvinner funksjonen. Alvorlige forløp kan medføre behov for  protese-kirurgi, artrodese eller amputasjon, noe som samlet ses hos ca. en av tre med infeksiøs artritt.  Total mortalitet er beregnet til 11 %.

Infeksjon i proteser og graft er beskrevet i et eget kapittel

Retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer

EULAR 2016 (Combe B, Management early arthritis)

ACR 2017 (Ringhold S, 2017; JIA og tbc)

Internasjonalt 2014 (Inanone F, 2014)

Norsk Revmatologisk Forening

Vennligst les mer om behandlingsretningslinjer i eget kapittel


Osteomyelitt

46 år gammel slakter. MR viser osteomyelitt i mellomvirvelskive L5/S1 med ødem i tilgrensende virvler og paraspinal abscess. Vallianou N, Evangelopoulos A, Makri P, Zacharias G, Stefanitsi P, Karachalios A, Avgerinos PC – Journal of medical case reports (2008). CC BY- 2.0

Definisjon. Infeksiøs hematogen spredning av bakterier eller andre agens fra lokal infeksjon (diabetisk fot, proteser, graft og andre), sjeldnere (30%) via infisert tilgrensende vev (Mylona E, 2009). Både trabekulært og kortikalt ben, samt benmarg og periost kan affiseres.

Årsak. Bakterien stafylococcus aureus er den vanligste årsaken til akutt og kronisk hematogen osteomyelitt både hos barn og voksne. Gruppe A streptokokker, Streptococcus pneumoniae og Kingella kingae er de nest vanligste mikrober ved osteomyelitt hos barn, gruppe B streptokokker hos nyfødte. Barn er spesielt utsatt for hematogen osteomyelitt på grunn av høy vaskularisering i vekstsoner i metafysene i de lange rørknoklene. Blant voksne er stafylococcus aureus hovedårsak til proteseinfeksjon. Ved infeksjon direkte via infisert tilgrensende vev er blandingsflora vanligere (Mylona E, 2009). Generelt ses en økende utbredelse av MRSA (methicillin-resistente S. aureus). Ved kronisk forløp ses også staphylococcus epidermidis, pseudomonas aeruginosa, serratia marcescens, og escherichia coli. Mykobakterier og sopp er sjeldne agens. Hematogen spredning av mikrober er sjeldnere hos voksne enn barn og ses oftest vertebralt. Diabetes er den vanligste disponerende årsak i befolkningen, mens immunsuppresjon med kortikosteroider, DMARDs og biologiske legemidler er viktige faktorer i revmatologi.

Symptomer. Kliniske symptomer på osteomyelitt kan være uspesifikke og vanskelig å gjenkjenne. De omfatter kronisk smerte lokalisert til angrepet vev, fistler, sårsekresjon, redusert sårtilhelning, slitenhet og noen har feber (Hatzenbuehler J, 2011). Ved infeksiøs spondylitt angripes lumbal- thorakal og cervicalcolumna i avtakende hyppighet. Cervical ostomyelitt ses i 4-6% ac alle binfeksiøse spondylitter, men kan ha et alvorlig forløp preget av smerter og nevrogene utfall. Symptomer og bildediagnostikk kan vanskelig skille fra malignitet, slik at biopsi ofte er nødvendig (Stangeland KW, 2022).

-Barn presenterer vanligvis systemiske symptomer med feber og irritabilitet innen to uker fra infeksjonen begynner. Typisk er også lokalt erythem, hevelse og smerte over angrepet område i skjelettet. Kronisk osteomyelitt er sjelden blant barn (Auh J, 2004).

-Voksne får lettere kronisk osteomyelitt. Denne er vanligvis sekundært til åpne frakturer, spredning fra infiserte bløtdeler eller hematogent. Etter åpen fraktur kan infeksjon ses hos hele 27% (Pollak AN, 2010).

Blodprøver og benmargsbiopsi. I blodprøver forventes økt CRP, SR, pro-calcitonin og leukocytose (neutrofili). Oppvekst av mikrober i blodkulturer. Dyrkning eller PCR etter finnålsbiopsi fra benmarg sikrer diagnosen.

Bildediagnostikk. Røntgen-forandringer ses tidligst etter to uker. Undersøkelsen gir god oversikt og er nyttig or å utelukke annen patologi. Ultralyd kan før den tid vise bløtdelshevelse, periostal fortykkelse og sub-periostal væskeansamling. MR er den mest nyttige undersøkelsen. MR kan skille bløtdelsskader/infeksjon fra skjelett-manifestasjoner. PET/CT vil vise markert økt FDG-opptak på infeksjonssted, men undersøkelsen er kostbar og har begrenset tilgjengelighet. Konvensjonell CT gir lite supplerende informasjon og brukes lite. Ved infeksiøs spondylitt vil spondylodiskitt indikere bakteriell årsak, mens soppinfeksjon typisk involverer bare virvelene (Stangeland KW, 2022).

Behandling. Antibiotisk behandling etter mikrobiologisk diagnostikk gjøres ofte i samarbeid med infeksjonsmedisiner. Ved manglende antibiotika-respons kan ortoped supplere behandlingen med debridement. Norsk Legemiddelhåndbok (utgave 14.10.2016) anbefaler empirisk antibiotikavalg (før resistensbestemmelse) ved akutt osteomyelitt, inkl. spondylodiskitt: (Di)kloksacillin 2 g x 4. (Klindamycin 600 mg x 4 i.v. ved betalaktam-allergi).

Infeksjon i proteser og graft er beskrevet i et eget kapittel.

Litteratur

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book