BEHANDLING (REV 015, REV 033, REV 050, REV 055, REV 078, REV 079)
263 Rehabilierting (REV 085, REV 087, REV 088, REV 089)
Rehebilitering og opptrening ved revmatisk sykdom
Øyvind Palm
Definisjon. Bedret medikamentell behandling av revmatiske sykdommer forhindrer vanligvis de store fysiske skadene og begrensningene som var vanlige tidligere. Likevel kan både sykdommene og behandlingen medføre komplikasjoner. En påvirkning på livskvalitet, mentalt overskudd og livsførsel vil en kronisk revmatisk sykdom nesten alltid ha fortsatt. Noen pasientene har derfor behov for både fysisk opptrening og hjelp til kognitiv og emosjonell mestring (Stamm T, 2008). Både tidlig ved sykdomsdebuten og ved langvarig sykdom kan multidisiplinær rehabilitering være aktuelt som del av den antirevmatiske behandlingen (Wade D, 2015). Ved rehabilitering kan sosial- og helsetjenester bidra til at pasienten gjenvinner mye fysisk, kognitiv og sosial funksjonsevne som er tapt på grunn av sykdom eller skade. Ulike faggrupper samarbeider med brukeren i rehabiliteringsprosessen. Et fleksibelt samarbeid der den ulik type kompetanse blir samordnet for å oppnå et felles mål er sentralt. Brukerperspektivet er sentralt og forutsetter at brukeren deltar aktivt i å utforme mål for rehabiliteringen, og være med å avgjøre hvilke tiltak som velges (Store Norske Leksikon, 2020). Forskrift om rehabiliteringstjenesten definerer krav til kvalitet og tilbud i Norge (Lovdata/Sosialdepartementet; Forskrift om rehabiliteringstjeneste, 2001).
For pasienter med revmatoid artritt eller tilsvarende kroniske inflammatoriske leddsykdommer anvendes kombinasjoner av fysioterapi, fysisk trening, kognitive metoder, diett og pasientopplæring. Rehabiliteringsteamet er tverrfaglig og kan bestå av revmatolog, fysikalsk medisiner, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sykepleier, ernæringsfysiolog, psykolog og revmakirurg. Det er vist at pasientene har effekt av rehabilitering, men virkningen taper seg etter noen måneder (Uhlig T, 2016). Fysisk aktivitet som del av en sunn livsstil er derfor anbefalt (EULAR) for alle typer revmatisk sykdom (Gwinnutt JM, 2023). Rehabilitering er viktig for å bygge opp tapt muskulatur (sarkopeni) ved en rekke av de inflammatoriske revmatiske sykdommene, inklusiv systemisk lupus (SLE) (Delfi IR, 2023). Både for systemisk lupus og systemisk sklerose er det forventet effekt av rehabilitering med fysisk aktivitet, tilpasset pasientinformasjon og læring i selvmestring (Parodis I, 2023). For systemisk sklerose og andre sykdommer som kan ramme lungene, kan lungerehabilitering være veldig nyttig del av de samlede behandlingstiltakene. Det er også vist at aktivitet eller øvelser og pasientinformasjon kan bedre utmattelse/fatigue som mange med inflammatorisk revmatisk sykdom lider av (Santos EJF, 2023).
Opptreningsinstitusjoner. Opptrening og rehabilitering ved revmatisk sykdom som systemisk bindevevssykdom, vaskulitt eller en annen kronisk, revmatisk sykdom, kan være aktuelt på en opptreningsinstitusjon.
Innholdet i opptrening og rehabilitering av revmatisk sykdom
- Informasjon om sykdommen og behandlingstiltak: Lege, sykepleier, andre
- Fysisk opptrening: Veiledet av fysioterapeut/treningsterapeut
- Hjelpemidler for å fungere bedre: Ergoterapeut
- Sosiale konsekvenser av sykdommen: Sosionom
- Psykisk mestring og hjelp ved kronisk sykdom: Psykolog, lege, andre
Opptrening ved revmatisk sykdom i varmt klima
Rehabilitering i varmt klima gjelder barn, ungdom og med enkelte (sikre) diagnoser
- Juvenil idiopatisk artritt/barneleddgikt (JIA)
- ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom
- Psoriasis og psoriasisartritt
- Revmatoid artritt
Søknad om behandlingsopphold i varmt klima sendes av lege (oftest fastlegen) til Behandlingsreiser ved Oslo Universitetssykehus. Husk å lese betingelsene nøye.
Rehabilitering og opptrening av revmatisk sykdom i Norge
Rehabilitering ved opptreningsinstitusjon i Norge er aktuelt for alle kroniske, revmatiske sykdommer når behovet foreligger. Et opphold innebærer ofte et opphold med overnattinger, undervisning, behandlinger og måltider over omtrent tre uker. Søknad om behandlingsopphold i Norge sendes oftest av fastlegen og fortrinnsvis til opptreningsinstitusjon innen egen helseregion. Det finnes veldig mange opptreningsinstitusjoner, men ikke alle er aktuelle for din sykdom. Lokalisering innen din helseregion er det vanligste.
Et utvalg opptreningsinstitusjoner i Norge
- Beitostølen Helsesportsenter
- Diakonhjemmets Nasjonale Senter (for kompleks rehabilitering)
- Frambu
- Godthaab Helse og Rehabilitering
- Jeløy Kurbad
- Skogli Helse og Rehabilitering
- Valnesfjord Helsesportsenter
- Vikersund Bad
Innhold i søknadene om rehabilitering
- Sikker (dokumentert) diagnose og hva diagnosen bygger på
- Vedlegg, for eksempel en rapport fra tidligere opphold, epikrise fra spesialist eller sykehus hvis tilgjengelig
- Andre behandlingstiltak som er forsøkt
- Hvordan helsetilstanden er fysisk (aktuell og andre sykdommer) og mentalt (er opptrening tilrådelig?). Vedlegge resultat av aktuelle undersøkelser (røntgen, CT, MR og andre)
- Hva er målet med oppholdet, for eksempel:
- Øke evnen til å mestre sykdommen og konsekvensene bedre
- Informasjon og smertebehandling
- Hjelp til å komme over en dårlig sykdomsperiode
- Gjenvinne funksjonen etter en komplikasjon
- Fysisk opptrening under nødvendig veiledning
Litteratur
- Gwinnutt JM, 2023
- Fangtham M, 2019 (Lupus)
- Staalesen Strumse YA, 2011 (Effekt av varmt klima vd Bekheterevs/ankyloserende spondylitt)
- Staalesen Strumse YA, 2009 (Effekt av varmt klima ved RA)
- Østlie IL, 2009 (Juvenil artritt)
- Uhlig, T 2007 (Spesialisert rehabilitering)
- Lovdata/Sosialdepartementet; Forskrift om rehabiliteringstjeneste, 2001