ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

248 Øre-, nese- og hals manifestasjoner ved revmatisk sykdom, hørsel, sinusitt, vertigo, fremmedlegeme i luftveiene, søvnapne (REV 038, REV 129)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål REV 038. Revmatologen skal ha god kunnskap om differensialdiagnostikk/diagnoser ved samtidige symptomer fra multiple organer/vev ved systemiske vaskulittsykdommer.

Definisjon

IgG 4 relatert sykdom med hevelse i venstre submandibularis glandel.

ØNH manifestasjoner omfatter indre og ytre øret, balanseorgan, nese, bihuler, munn og svelg. Pasientene assosierer dem sjelden med revmatologi. Symptomer fra ØNH kan derfor lett overses dersom anamneses ikke er målrettet. Hørselstap kan være konduktiv (ledende), sensorisk eller blandet. I blant kan manifestasjonene være relatert til revmatisk sykdom. Illustrasjon: Nakamura M, Iwamoto O, Chino T, Todoroki K, Kusukawa J – Diagnostic pathology (2016). CC BY. 4.0

Dysfagi

ICD 10: R13

Svelgevansker er omtalt i avsnittet om øsofagus i kapitlet om gastrointestinale manifestasjoner.


Fremmedlegemer i luftveiene

Læringsmål REV 129. Revmatologen skal ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte og fremmedlegeme i luftveier.

Fremmedlegemer i luftveiene kan være en livstruende tilstand. Dette kan oppstå når et objekt, som mat, leke eller en liten gjenstand, inhaleres og blokkerer luftveiene. Pasienter med svelgeproblemer, for eksempel ved myositt, er spesielt utsatt.

Symptomer omfatter hoste, dyspne, stridor, brystsmerter, cyanose og kvelning.

Undersøkelser omfatter anamnese på utløsende årsak og klinisk vurdering av symptomer, samt inspeksjon av munn og svelg. Dersom tilstanden og tiden tillater det kan røntgen thoraks, ØNH-lege vurdering og bronkokoskopi (lungelege) vurderes.

Behandling.

-Gi førstehjelp ved fremmedlegemer i luftveiene. For barn og voksne oppmuntres til å hoste kraftig. Vurder å gi gi fem ryggslag mellom skulderbladene, utføre Heimlich-manøveren. Tilkall hjelp ved dyspne, bevissthetstap eller fremmedlegeme ikke lar seg fjerne ved førstehjelp. For spedbarn gjelder andre prosedyrer.


Hørselstap

ICD 10: H90.5

Konduktivt hørselstap oppstår når overføring av lyd til cochea er hindret. Vanligste årsak er cerumen eller andre fremmedlegemer i øregangen, ekstern otitt, dysfunksjon i øreknokler, væske i middeløret eller kolesteatom som er en benign lokalt destruerende tumor. Ved konduktivt hørseltap er lyden redusert. Sensorisk hørselstap medfører både redusert og forvrengt lyd.

Sensorisk hørselstap kjennetegnes ved at overføring av stimuli  innen eller etter cochlea. Årsaken kan relateres til dysfunksjon i hårcellene eller i selve den 8. hjernenerven. Årsaker blant barn kan være genetiske, virus eller bakterie-infeksjoner eller etter for tidlige fødsel. Aldersrelatert hørselstap kan skyldes degenerasjon av choclea, inklusiv hårcellene. Plutselig sensorisk ensidig hørselstap kan skyldes forutgående virusinfeksjon, men ofte uten påvisbar årsak (Anastasiadou S, 2021). Granulomatose med polyangiitt (GPA) er blant revmatiske sykdommer so kan medføre sensorisk hørselstap (se også listen nedenfor i dette kapitlet).

Lymfeknutesvulst. Vennligst se eget kapittel om hovne lymfeknuter.

Orale manifestasjoner er omtalt i kapitlet om gastrointestinal sykdom og under munnsår.

Sinusitt

ICD 10: J34.2 (pansinusitt)

Akutt sinusitt skyldes vanligvis virus og er selvbegrensende. De fleste tilfeller av forkjølelse har også et innslag av sinusitt. Hos personer med allergier utløses sinusitt også ofte av allergener fra kjæledyr eller støv.

Kronisk sinusitt defineres ved forløp over 12 uker eller mer. Supprimert immunsystem ved immunsvikt, medikamentbruk, diabetes eller HIV disponerer, samt mekaniske forhold som ved cystisk fibrose eller cilie dyskinesi. Pasienter med granulomatose med polyangitt (GPA) eller eosinofil granulomatose med polyangitt (EGPA) vil ha progredierende symptomer og bildediagnostiske funn som ikke responderer på konvensjonell sinusitt-behandling. Vennligst se også “hodepine” i kapitlet om nevrologiske manifestasjoner.


Søvnapné syndrom

Læringsmål REV 129. Revmatologen skal ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte og fremmedlegeme i luftveier.

Søvnapnesyndrom er en søvnforstyrrelse der respirasjonen gjentatte ganger stopper og starter under søvn. Dette kan føre til utmattelse og tretthet på dagtid, redusert konsentrasjon og hukommelse, og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Symptomer omfatter høy snorking, gjentatte episoder med pustepauser under søvn, søvnighet på dagtid, hodepine om morgenen, humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

Undersøkelser. Søvnapnesyndrom kan utredes med polysomnografi som er en søvnstudie der man registrerer hjerneaktivitet, øyebevegelser, muskelaktivitet, pusting og hjertefrekvens under søvn. Hjemmesøvnapnétest er en enklere test som kan brukes til å diagnostisere søvnapné syndrom hos personer med høy risiko for tilstanden.

Behandling av søvnapnésyndrom avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. Behandlingsalternativene kan inkludere:  CPAP-behandling (kontinuerlig positivt luftveistrykk) er den mest effektive behandlingen. Behandlingen innebærer å bruke en maske over nese og munn under søvn. Masken blåser luft inn i luftveiene og holder dem åpne. Kirurgi kan være et alternativ for personer som ikke kan bruke CPAP-behandling eller som har en anatomisk årsak til søvnapné syndrom. Livsstilsendringer, som vekttap, røykeslutt og regelmessig fysisk aktivitet, kan bidra til å forbedre symptomene på søvnapné syndrom.


Vertigo

ICD-10: H81.9 (uspes)

Svimmelhet kan ha en rekke årsaker som en sjelden gang skyldes revmatisk sykdom. Vennligst se også oversikt i kapitlet om nevrologiske manifestasjoner.

Akustikusnevrinom / vestibulær schwannom. Utredning med MR

Benign paroksysmal posisjonsvertigovertigo kan forårsake svimmelhet men ikke hørselstap. Pasientene vil ha positiv Dix-Hallpike test. Man roterer pasientens hode 45 grader mot den syke siden og litt bakover mens han sitter på undersøkelsesbenken. Deretter tippes vedkommende raskt bakover til liggende stilling, med hodet litt under horisontalplanet. Hodet holdes her i 30 sekunder, innen hvilke anfallet melder seg (Gopen F, 2002).

Blødning i indre øret påvises ved MR.

Kardiovaskulær sykdom (slag, disseksjon, blødning). Nye nevrologiske utfall som ataksi, heshet, talevansker eller svelgevansker bør utredes kardiovaskulært med CT og MR. Vennlig se også kapitlet om CNS iskemi.

Kreft i tinningbenet kan påvirke hjernenerver, inklusiv facialis-parese og utredes med CT eller MR.

Labyrintitt er inflammasjon i den membranøse labyrinten. Årsaken kan være virus, bakterier eller systemisk sykdom.  Forskjellen til vestibulær nevritt er at labyrinten er angrepet, noe som medfører hørselstap. Granulomatose med polyangiitt (GPA) eller polyarteritis nodosa (PAN) er sjeldne årsaker til labyrintitt.

Menieres sykdom kjennetegnes av episodevise hørselstap og svimmelhet.

Multiple sklerose kjennetegnes ved supplerende nevrologiske utfall som spastisitet eller opticus nevritt.
Vestibulær nevritt kan ligne labyrintitt (se ovenfor), men uten hørselstap.

Undersøkelser

Anamnesen hos voksne med hørselstap og/eller vertigo kan kartlegge tidspunkt for debut og ev. relatert årsak, vertigo, nevrologiske symptomer, infeksjoner eller annen relatert tilstand. Også medikamentbruk, familie-anamnese og støy-eksposisjon kan være av betydning.

Klinisk undersøkes med otoskopi bilateralt for å utelukke åpenbare årsaker til konduktivt hørselstap. Nærmere utredning gjøres ofte i samarbeid med ØNH-lege.

Laboratorieprøver kan omfatte CRP, SR, hgb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever., nyre og thyreoidea-funksjonsprøver, elektrolytter, ANA, ANCA, ACE (sarkoidose) og urin stiks.

Bildediagnostikk kan være med CT eller MR av øvre luftveier med hørselsorgan og bihuler.

Revmatologiske sykdommer med ØNH-manifestasjoner

Forekomst. Fra en stor ØNH-avdeling i München ble 40.000 pasienter evaluert mellom 2004 og 2010. En identifiserte 90 tilfeller med revmatisk sykdom. De fleste hadde Sjøgrens syndrom (47%), GPA (n= 14%) og sarkoidose (n= 20). Forstørret store spyttkjertler (parotis, submandibularis) forelå hos 52% pasienter, sicca-symptomer hos 46% og hovne cervicale lymfeknuter hos 28% (Knopf A, 2011)

Litteratur

Anastasiadou S, 2021 (hørselstap)

Barkwill D, 2021 (labyrintitt)

Battesti AS, 2021 (sinusitt)

Papadimitraki ED, 2004

Knopf A, 2011

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book