BEHANDLING (REV 015, REV 033, REV 050, REV 055, REV 078, REV 079)

143 Oppfølging av revmatiske sykdommer, blodprøvekontroll (REV 013)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 013. Revmatologen skal ha god kunnskap om diagnostiske undersøkelser for revmatologiske sykdommer, herunder immunologiske undersøkelser relevant for artrittsykdommer. Selvstendig kunne tolke svar på relevante laboratorieundersøkelser.

Revmatologen har viktige oppgaver i regelmessig oppfølging av inflammatorisk revmatisk sykdom, enten det gjelder, artritt, systemiske bindevevssykdommer, vaskulitter eller andre inflammatoriske revmatiske sykdommer hos barn og unge, voksne, inklusiv eldre personer. Revmatologisk kompetanse må også være tilgjengelig hvis sykdomsrelaterte komplikasjoner oppstår.

Revmatologens oppgaver i oppfølgingen omfatter:

  • Behandlingsmål (“treat to target”) følges opp.
  • Sykdomsaktiviteten vurderes, slik at medikasjon og andre behandlingstiltak justeres. Det kan innebære en intensivering, nedtrapping eller seponering av medikamenter.
  • Sykdomskomplikasjoner fra lunger, hjerte, nyrer, mage/tarm, hud, nervesystem og blod/benmarg vurderes.
  • Svangerskap kan kreve spesiell oppfølging på grunn av den revmatiske sykdommen og medikamenter.
  • Medikasjonen vurderes med tanke på effekt, bivirkninger, dosering og interaksjoner. En bør ha i mente om nyere behandlinger med fordel kan benyttes. Utprøvende behandling tilsier spesiell oppmerksomhet.
  • Sykdomskomplikasjoner i forløpet undersøkes. Disse kan omfatte infeksjoner (særlig ved høye doser steroider, ved csDMARDs, tsDMARDS og biologiske DMARDs), (steroid-utløst) diabetes, osteoporose og aterosklerose.
  • Forebygging med aktuelle vaksiner, tilpasset fysisk aktivitet og tilrettelegging ved ergoterapeut eller andre fra et tverrfaglig team.
  • Informasjon om sykdommen og behandlingen gjør det lettere for pasienten å mestre situasjonen, og søke adekvat hjelp hvis forløpet tilsier det.
  • Fastlegen informeres om pasientens tilstand, behandlingen og mulige behov for supplerende kontroller, vurderinger og tiltak.

Justering av doser i forløpet og seponering

Revmatologisk oppfølging er nødvendig av flere grunner. En ønsker å justere behandlingen optimalt, slik at sykdommens aktivitet og progresjon er fraværende eller lavest mulig og samtidig kartlegge eventuelle bivirkninger. Det er viktig å vurdere om behandlingsmål oppnås. Behandlingsmålene bør være fastlagt ved behandlingsstart og kan omfatte reduksjon av utmattelse/fatigue og høy sykdomsaktivitet. I mange tilfeller forløper imidlertid fatigue/utmattelse uavhengig av andre symptomer og undersøkelsesfunn (Uhlig T, 2018) og kan i blant være betinget i depresjon (Michelsen B, 2017). Revmatologen ønsker også å vurdere om komorbiditet er tilkommet og om disse påvirker den anti-revmatiske behandlingen. En vurderer så langt som mulig om pasienten tar medikamentene som forskrevet (se etterlevelse). Viktig er også å avslutte behandlingen når det ikke lenger er behov eller sykdomsforløpet gjør den er ugunstig.

Det er en spesialistoppgave å vurdere når den anti-revmatiske behandlingen med DMARDs, biologiske legemidler eller JAK-hemmere skal starte, men også når den skal avsluttes. Vær spesielt oppmerksom på at pasienter over 65 års alder, ved nedsatt nyrefunksjon, ved multimorbiditet og polyfarmasi og under svangerskap og amming har økt risiko for komplikasjoner.

Ved aktiv sykdom anbefales kontroll hos spesialist eller spesialavdeling regelmessig. Hensikten er å justere behandlingen etter sykdomsaktivitet og ev. komplikasjoner slik at en oppnår behandlingsmålet raskest mulig og med færrest mulige bivirkninger. Tett revmatologisk oppfølging under perioder med høy sykdomsaktivitet er ved revmatoid artritt vist å bedre prognosen (Burmeister GR, 2017). Når remisjon eller lav sykdomsaktivitet er nådd, følges sykdommen opp for eksempel hver 3-12 måned så lenge det er behov for sykdomsdempende behandling (Smolen JS, 2016, EULAR). Dersom sykdommen er i vedvarende remisjon uten DMARDs eller annen sykdomsdempende behandling, velger en ofte å avslutte oppfølgingen via spesialist. Kliniske undersøkelser av ledd (leddstatus) er da essensielt ved artritt for vurdering av sykdomsaktivitet. Supplerende undersøkelse med ultralyd kan avdekke subkliniske forandringer, men er mer resurskrevende og fører ikke nødvendigvis til bedre resultater i oppfølgingen (Sundin U, 2020).

Kirurgi og medikasjon

Biologisk behandling stanses ofte kort tid før større revmakirurgiske og andre inngrep, slik som hofte- eller kneproteser og påbegynnes igjen når sårtilhelingen er begynt. Det forutsetter imidlertid at en da ikke forventer et alvorlig sykdomsresidiv. Om mulig, anbefales å stanse behandlingen med biologisk legemiddel noen uker før inngrepet. Medikamentene har forskjellige virkningstider. Det er derfor anbefalt å stanse TNF-hemmere avhengig halveringstiden (stanse 4-5 ganger halveringstiden) for det enkelte medikament (Radfar L, 2017): 

  • Etanercept (Enbrel, Benepali): 2 uker før inngrep
  • Adalimumab (Humira): 6-8 uker før inngrep
  • Infliksimab (Remicade, Rixaton): 4-6 uker før inngrep

Etter en operasjon gjeninnsettes behandlingen når infeksjonsfaren er over, ofte etter 2-3 uker. Ved akutte situasjoner eller stor sykdomsaktivitet må individuelle tilpasninger gjøres. Noen pasienter har  såpass stort behov for vedvarende medikasjon at behandlingen kontinueres til tross for kirurgiske inngrep.

Annen sykdomsmodifiserende behandling (DMARDs) kontinueres dersom de ikke interferer med andre medikamenter som gis før-, under – eller etter det kirurgiske inngrepet. Dette gjelder metotreksat (MTX), leflunomid (Arava), hydroksyklorokin (Plaquenil), azathioprin (Imurel), ciclosporin (Sandimmun Neoral), takrolimus, mykofenolat mofetil (CellCept).

Måleverktøy for sykdomsaktivitet, skade, symptomer

Sykdomsaktiviteten vurderes ved anamnese, klinisk undersøkelse og blodprøver med CRP eller senkningsreaksjon (SR). Noen bruker i tillegg standardiserte verktøy som DAS 28, SDAI eller CDAI ved artritt, SLEDAI ved systemisk lupus og BVAS ved ANCA-vaskulitt. Disse baseres blant annet på antall hovne og ømme ledd, smerteskala, CRP og/eller SR, legens og pasientens vurdering. Det kan anses som en ulempe at subjektive mål inngår i skåringene. Spørreskjema der pasienten selv estimerer sin sykdom (patient-reported outcome measures = PROMS) som Rheumatoid Arthritis Impact of Disease (RAID) -score brukes i økende grad (Holte K, 2018). I regi av OMERACT er det utviklet et skåringssystem (RAMRIS) for MR (Østergaard M, J Rheum 2017). Tilsvarende for ultralyd: Ultralyd metode og atlas ved RA: Hammer HB 2011EULAR outcome measure libary (OML) er en samling aktuelle måleverktøy for mange ulike revmatiske sykdommer og symptomer.

Laboratorieprøver i oppfølging av revmatisk sykdom

De inflammatoriske revmatiske sykdommene variere betydelig i alvorlighetsgrad mellom diagnoser og det er åpenbare individuelle forskjeller mellom personer med samme diagnose. Persontilpasset behandling skal ta høyde for at medikamenter og forventet risiko for bivirkninger er ulik.

Før behandlingen begynner. Pasientene informeres muntlig og skriftlig for eksempel med NRFs pasientinformasjonsark om legemiddelet. Før oppstart av immundempende behandling med konvensjonelle sykdomsdempende medikamenter (DMARDs), JAK-hemmere og biologiske legemidler gjøres en rekke laboratorieprøver i tillegg til anamnese, kliniske undersøkelser og supplerende utredning. Det er ulike behov for prøver. Nedenfor er et utvalg som kan vurderes: Celletellinger (hemoglobin, leukocytter med differensial-telling, trombocytter), lever-enzymer (ALAT, ASAT, ALP, LD, g-GT), nyrefunksjon (kreatinin, eGFR), albumin, elektrolytter (Na, K, Ca), glukose.  IgG, proteinelektroforese, IgG4, lipider (kolesterol total, LDL- og HDL-kolesterol), CRP, SR. Tuberkulose (IGRA test, urin-undersøkelse). Immunsvikt: Immunglobulin G (IgG) (primær eller sekundær f eks. etter rituksimab). HIV test, CD4 celler (T-celle lymfocytt subpopulasjon), Mindre enn 200μ/L CD4+ celler /L øker infeksjons risiko betydelig (Referanseområde 500-1400). Azathioprin (Imurel): Sjekk TPMT genotype. Urin stiks.

Kontroll-prøver i behandlingsforløpet er nødvendig ved bruk av immunsuppressive legemidler (DMARDs) som metotreksat, leflunomid, sulfasalazin, azathioprin, mykofenolat, takrolimus).

De publisere anbefalingene varier noe (Rigby WFC, 2017), her er et aktuelt utvalg prøver og forslag til prøvetakningsintervaller:

  • Blodsenkningsreaksjon (SR), hemoglobin (Hb), hvite blodlegemer (leukocytter) med differensial-telling, trombocytter, Leverenzymer (ALAT, ASAT) og nyrefunksjon (kreatinin). For oppfølging av sykdomsaktivitet er CRP aktuell. Urin stiks hvis nyreaffeksjon
  • Målinger hver 1-2 uker i de første 3 måneder etter behandlings-start, deretter minst hver 4. uke i ett år, avhengig av sykdommens forløp og toleranse av behandlingen. Deretter er prøver hver 2-3 måned tilstrekkelig dersom uproblematisk forløp.
  • Leverenzymer (ALAT, ASAT) over 2 ganger øvre referanseområdet tilsier å stanse medikamentet inntil normalisering. Ved metotreksat vil ca. 4% seponere på grunn av  leverpåvirkning, ved leflunomid er tilsvarende ca. 3%, sjeldnere ved andre DMARDS og uvanlig ved biologiske legemidler.
  • Etter påbegynt kortikosteroid-behandling kontrolleres glukose.
  • Biologiske medikamenter uten samtidig metotreksat eller tilsvarende sykdomsdempende legemidler (monoterapi) kan kontrolleres sjeldnere, men de brukes ofte i kombinasjon med ovenfor nevnte medikamenter som  kontrolleres regelmessig.
    • Azathioprin-dosen kan vurderes ved måling av 6-TGN i forløpet
    • Mykofenolat-dosen kan beregnes etter målinger før dose og etter 30 og 120 minutter ved AUC (https://anx.no/)
    • Biologiske legemidler kan hemmes av antistoffer.

    Det vanligste er at pasienten selv kontakter fastlegekontoret for å få tatt rutine-prøvene, og at fastlegen kontrollerer at disse resultatene er tilfredsstillende. Hvis problemer oppstår, blir revmatolog kontaktet.

    Ved tocilizumab kontrolleres ofte lipider etter 1-3 måneder. Ved rituksimab kontrolleres gjerne immunglobulin G (IgG) før hver infusjon og ved påfallende infeksjonstendens.

    • Måling av antall CD19-celler (B-celler) har sjelden betydning og gjøres ikke rutinemessig.
    • Vær uansett oppmerksom på økt fare for infeksjoner.

Vennligst se også:

Etterlevelse, compliance: Vennligst se eget kapittel om behandlingssvikt og medikamentetterlevelse

Retningslinjer

Vennligst les også:

License

Share This Book