232 Mikrobiota, tarmflora (REV 003)

Øyvind Palm

Læingsmål REV 003

Definisjon

Tarmens bakterier, virus og sopp kalles mikrobiota. Denne har stor betydning for vår helse og utvikling av sykdom. Mikrobiell balanse- eller fordelings-forstyrrelser i tarmen (dysbiose) kan  forårsake eller påvirke forløpet av sykdommer. Dermed har bakterier i tarmen (microbiota) og  fordelingen mellom disse er av betydning for vår helse.

Tarmens endotelceller og mucosa er barrierer mellom potensielle livstruende infeksjoner (tarmbakterier) og kroppens indre (blodårer og vev). “Ett cellelag skiller mellom liv og død”. Infeksjoner i tarmen, intoksikasjoner, medikamenter (NSAIDs) og sykdom (inflammatorisk tarmsykdom, IBD) øker tarmveggens permeabilitet. I tarmveggen (mukosa, submukosa)  foreligger et betydelig immunforsvar som skal slå ned infeksjoner ved å nøytralisere penetrerende angens. Denne delen av immunsystemet antas å være av betydning også for utvikling autoimmune sykdommer.

Historie 

Kunnskap om tarmbakterier og helse er ikke ny. Nobelprisvinner i fysiologi/medisin i 1908, russeren Ilja Metsjnikov, forsket på hvordan melkesyrebakterier henger sammen med menneskers helse. Siden 1990-tallet har en blitt økende klar over at bakteriene kan ha både gunstig og ugunstig effekt på immunsystemet.

Patogenese

Vi er avhengig av tarmbakteriene for fordøyelse av maten, dannelsen av viktige næringsstoffer og for optimal funksjon av immunsystemet. I en velfungerende tarm er det mikrobielle mangfoldet svært høy og artene «kommuniserer» innbyrdes slik at ingen blir utradert eller kommer i alvorlig mindretall. Tarmens microbiota bidrar til å opprettholde balansen mellom immunrespons mellom regulerende T-celler (Tregs), T hjelper-17 -celler (Th17) på tarmens overflate (mucosa).

Bruk av antibiotika og ensidig kosthold er årsaker til at vi mister mange opprinnelige bakterier. Lavt mangfold, alvorlige forstyrrelser eller sammenbrudd i dette økosystemet fører til dysbiose som kan gi seg utslag i en rekke ulike lidelser, inklusive autoimmune revmatiske sykdommer.

Dyrestudier tyder på at fettfattig kost gir en gunstig fordeling av de ulike tarmbakteriene enn fet mat, og at fordelingen av de ulike tarmbakterier kan være av betydning for utvikling av revmatisk sykdom (Scott KP, 2015).Matvarer tilsettes konsistens-midler (emulgatorer, fortyknings-midler og stabilisatorer) for å bevare konsistensen. Karboksymetyl-cellulose (E466) og mono- og diglyserider av fettsyrer (E471) kan gi intestinal inflammasjon, og polysorbat (E433) kan medføre fedme i dyreforsøk. Ikke alle tilsetningsstoffer antas å være ugunstige. Lecitin (E322) kan være gunstig for tarmen (Zinöcker MK, 2019).

Mikrobiota og sykdommer

Over de siste ti-årene har økende mengde data vist at endring av intestinal microbiota (dysbiose) bidrar til debut eller utvikling av en rekke revmatiske sykdommer ved å endre balansen mellom pro- og antiinflammatorisk immunrespons. Sykdommene omfatter revmatoid artritt (RA), systemisk lupus (SLE), Bekhterevs / ankyloserende spondylitt, systemisk sklerose og Sjøgrens syndrom (Zhong D. 2018), men også cancer, depresjon, barns helse og livslengde. Interaksjoner mellom tarmfloraen, tarmepitelet og immuncellene i gastrointestinal mucosa har vist seg å kunne både øke og redusere immunsystemets aktivitet både lokalt og systemisk (Forbes J.D, 2016).

Behandling

Det forskes på ulike måter å manipulere tarmens bakterier og deres funksjon. Trolig vil dette føre til nye supplerende behandlinger i fremtiden.

Litteratur

Paolino S, 2019 

Ding R-x, 2019

Zhong, D. 2018

Forbes J.D, 2016

Van de Wiele T, 2016 

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book