TILLEGG
138 Mikrobiota, tarmflora (REV 003)
Øyvind Palm
Definisjon
Mikrobiota refererer til det komplekse samspillet mellom mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter, som lever i og på menneskekroppen. Disse mikroorganismene spiller en viktig rolle i en rekke kroppsfunksjoner, inkludert fordøyelsen. Mikrobiota i tarmen hjelper til med å fordøye mat, absorbere næringsstoffer og produsere vitaminer. Mikrobiota bidrar også til å beskytte kroppen mot infeksjoner ved å stimulere immunsystemet. Ubalanse i kroppens mikrobiota (dysbiose) kan være uheldig for vår helse og bidra til utvikling av sykdom (Wang Y, 2022).
Historie
Kunnskap om tarmbakterier og helse er ikke ny. Nobelprisvinner i fysiologi/medisin i 1908, Ilja Metsjnikov, forsket på hvordan melkesyrebakterier henger sammen med menneskers helse. Siden 1990-tallet har en blitt økende klar over at bakteriene kan ha både gunstig og ugunstig effekt på immunsystemet.
Patogenese
Vi er avhengig av tarmbakteriene for fordøyelse av maten, dannelsen av viktige næringsstoffer og for optimal funksjon av immunsystemet. I en velfungerende tarm er det mikrobielle mangfoldet svært høy og artene «kommuniserer» innbyrdes slik at ingen blir utradert eller kommer i alvorlig mindretall. Tarmens microbiota bidrar til å opprettholde balansen mellom immunrespons mellom regulerende T-celler (Tregs), T hjelper-17 -celler (Th17) på tarmens overflate (mucosa). Bruk av antibiotika og ensidig kosthold er årsaker til at vi mister mange opprinnelige bakterier. Lavt mangfold, alvorlige forstyrrelser eller sammenbrudd i dette økosystemet fører til dysbiose som kan gi seg utslag i en rekke ulike lidelser, inklusive autoimmune revmatiske sykdommer. Dyrestudier tyder på at fettfattig kost gir en gunstig fordeling av de ulike tarmbakteriene enn fet mat, og at fordelingen av de ulike tarmbakterier kan være av betydning for utvikling av revmatisk sykdom (Scott KP, 2015). Matvarer tilsettes konsistens-midler (emulgatorer, fortyknings-midler og stabilisatorer) for å bevare konsistensen. Karboksymetyl-cellulose (E466) og mono- og diglyserider av fettsyrer (E471) kan gi intestinal inflammasjon, og polysorbat (E433) kan medføre fedme i dyreforsøk. Ikke alle tilsetningsstoffer antas å være ugunstige. Lecitin (E322) kan være gunstig for tarmen (Zinöcker MK, 2019).
Mikrobiota og sykdommer
Over de siste ti-årene har en funnet holdepunkter for at endring av intestinal microbiota (dysbiose) kan bidra til debut eller utvikling av revmatiske sykdommer ved å endre balansen mellom pro- og antiinflammatorisk immunrespons. Sykdommene omfatter revmatoid artritt (RA), systemisk lupus (SLE), Bekhterevs / ankyloserende spondylitt, systemisk sklerose og Sjøgrens syndrom (Zhong D. 2018). Interaksjoner mellom tarmfloraen, tarmepitelet og immuncellene i gastrointestinal mucosa har vist seg å kunne både øke og redusere immunsystemets aktivitet både lokalt og systemisk (Forbes J.D, 2016). I tillegg vil tarmens mikrobiota påvirke metabolisering av antirevmatiske medikamenter, noe som kan være av betydning for medikamentets biotilgjengelighet og individuell behandlingseffekt (Zhang L, 2021).
Behandling
Det forskes på ulike måter å manipulere tarmens bakterier og deres funksjon. En har forventninger til behandlingseffekt, men det gjenstår ennå å vise at hypotesene fører til nye effektive behandlinger (Juul FE, 2023).
Litteratur
