40 Medikament-induserte Bindevevsykdommer (REV 021)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål  REV 021. Revmatologen skal ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer.

De vanligste medikamentgrupper og assosierte revmatiske sykdommer (Bukhari M, 2012)
Medikament-gruppe Vanligste assosierte sykdom Nest vanligste sykdom
Anti-TNF (biologisk) Vaskulitt Systemisk lupus (SLE)
Onkologiske medikamenter SLE Vaskulitt
Propylthiouracil (mot hyperthyreose) Vaskulitt
Interferon (mot levkemi, lymfom, hepatitt med flere) SLE Myositt

Inflammatoriske revmatiske sykdommer kan induseres av medikamenter som brukes både i revmatologi og andre spesialiteter. Forenklet kan man inndele slike syndromer ved systemiske bindevevssykdommer i fire grupper; 1. Medikamentindusert lupus, 2. medikamentindusert myopati, 3. revmatisk sykdom utløst av sjekkpunkthemmere (se nedenfor) 4. Systemisk sklerose er mer uvanlig i denne sammenheng. I tillegg kommer vaskulitt, oftest av kutan vaskulitt

Ved bruk av anti-TNF (biologisk legemiddel), onkologiske legemidler, thyreostatika og interferon bør en være spesielt oppmerksom på muligheten for revmatologiske bivirkninger og manifestasjoner.

Lupus

Over 100 ulike medikamenter er rapportert som mulig årsak til systemisk lupus (SLE) eller lupus-liknende sykdom. Sammenliknet med ordinær SLE har disse pasientene sjeldnere affeksjon av sentralnervesystemet, huden og nyrene. Over 90 % har antihiston antistoffer. Subakutt kutan lupus (uten manifestasjoner fra indre organer, se kapittel om SLE) er overrepresentert. Pasienter behandlet med klorpromazin (antipsykotikum) og prokainamid (arytmikum) kan utvikle antifosfolipid antistoffer (oftest IgM type) hvorav under 10 % får trombose. Ved minocyklin- (tetracyklin-antibiotikum) indusert lupus sees pANCA oftere enn antihiston antistoffer. Livedo reticularis og kutan vaskulitt er rapportert. Både Interferon alfa og gamma, samt TNF alfa-hemmere kan føre til lupusliknende sykdom, men sistnevnte medikament gir som oftest kun produksjon av auto-antistoffer. Illustrasjon til høyre: 70 år gammel kvinne som fikk medikamentelt utløs SLE etter TNF-hemmer: Dalle Vedove C, Simon JC, Girolomoni G – Journal der Deutschen Dermatologischen Gesellschaft = Journal of the German Society of Dermatology : JDDG (2012). CC BY 2,5

Myopati

(Referanse: Le Quintrec JSLe Quintrec JL., https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2070426 )

Systemisk sklerose og morfea

Paclitaxel er en mitosehemmer som brukes mot noen former for bryst-, lunge- og ovarialkreft som er rapportert å kunne utløse systemisk sklerose (Pedersen JV, 2010). TNF-hemmer (biologisk legemiddel) kan forårsake morfea (Mattozzi C, 2010). Silikon-brystimplantater er rapportert å kunne utløse sklerodermi-lignende autoimmun sykdom, men forekomsten er omdiskutert.

Sjekkpunkthemmere

Sjekkpunkthemmere (immunologic check-point inhibitors, ICI, kontrollpunkt-hemmere) brukes i behandling av kreft i økende grad. Nye medikamenter innen denne gruppen kommer til, indikasjonene utvides og flere kreftformer behandles. Revmatiske plager kan oppstå noen uker etter behandlingsstart.

Data tyder på at 3-7% får revmatiske symptomer og / eller sykdom relatert til denne kreftbehandlingen. Ledd- og muskelsmerter er vanligst. Artritt (leddbetennelser) oppstår hos 3-4%.

Dersom det foreligger en autoimmun revmatisk sykdom slik som revmatoid artritt, psoriasisartritt, systemiske bindevevssykdom eller vaskulitt, kan sykdommen blusse opp under kreftbehandling med sjekkpunkthemmere. En antar omtrent en av tre opplever dette.

Vennligst les mer om sjekkpunkthemmere i kapittel om maligne sykdommer

De vanligste medikamentgrupper og assosierte revmatiske sykdommer (Bukhari M, 2012)
Medikament-gruppe Vanligste assosierte sykdom Nest vanligste sykdom
Anti-TNF Vaskulitt Systemisk lupus (SLE)
Onkologiske medikamenter SLE Vaskulitt
Propylthiouracil (mot hyperthyreose) Vaskulitt
Interferon (mot levkemi, lymfom, hepatitt med flere) SLE Myositt

Litteratur

Bukhari M, 2012

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book