BINDEVEVSSYKDOMMER (REV 021-033)

42 Medikament-induserte Bindevevsykdommer (REV 021)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål  REV 021. Revmatologen skal ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer, herunder: systematisk lupus erythematosus (SLE), antifosfolipidsyndrom, Sjögren, blandet bindevevssykdom/mixed connective tissue disease (MCTD), systemisk sklerose, inflammatoriske myopatier

De vanligste medikamentgrupper og assosierte revmatiske sykdommer (Bukhari M, 2012)
Medikament-gruppe Vanligste assosierte sykdom Nest vanligste sykdom
Anti-TNF (biologisk) Vaskulitt Systemisk lupus (SLE)
Onkologiske medikamenter SLE Vaskulitt
Propylthiouracil (mot hyperthyreose) Vaskulitt
Interferon (mot levkemi, lymfom, hepatitt med flere) SLE Myositt
Illustrasjon: 70 å¨r gammel kvinne med medikamentutløst lupus etter TNF-hemmer. Illustrasjon til høyre: 70 år gammel kvinne som fikk medikamentelt utløs SLE etter TNF-hemmer: Dalle Vedove C, Simon JC, Girolomoni G – Journal der Deutschen Dermatologischen Gesellschaft = Journal of the German Society of Dermatology : JDDG (2012). CC BY 2,5

Inflammatoriske revmatiske sykdommer kan induseres av medikamenter som brukes både i revmatologi og andre spesialiteter. Forenklet kan man inndele slike syndromer ved systemiske bindevevssykdommer i fire grupper som er nærmere beskrevet på denne siden;

  1. Medikamentindusert lupus
  2. Medikament indusert myopati
  3. Systemisk sklerose -lignende sykdom er mer uvanlig i denne sammenheng
  4. Revmatisk sykdom (flere typer) utløst av sjekkpunkthemmere 
  • I tillegg kommer vaskulitt, oftest av kutan vaskulitt og andre autoimmune fenomener, slik som autoimmun heparin-indusert trombocytopeni og medikamentindusert membranøs nefropati. Ved bruk av anti-TNF (biologisk legemiddel), onkologiske legemidler, thyreostatika og interferon bør en være spesielt oppmerksom på muligheten for revmatologiske bivirkninger og manifestasjoner.

Lupus

Klassiske eksempler på medikamentindusert autoimmun sykdom er lupus-lignende syndrom utløst av hydralazin mot hypertoni, procainamid ved arytmi eller sulfazalsin. Nå er over 100 ulike medikamenter rapportert som mulig årsak til systemisk lupus (SLE) eller lupus-liknende sykdom. Sammenliknet med ordinær SLE har disse pasientene sjeldnere affeksjon av sentralnervesystemet, huden og nyrene. Over 90 % har antihiston antistoffer. Subakutt kutan lupus (uten manifestasjoner fra indre organer, se kapittel om SLE) er overrepresentert. Pasienter behandlet med klorpromazin (antipsykotikum) og prokainamid (arytmikum) kan utvikle antifosfolipid antistoffer (oftest IgM type) hvorav under 10 % får trombose. Ved minocyklin- (tetracyklin-antibiotikum) indusert lupus sees pANCA oftere enn antihiston antistoffer. Livedo reticularis og kutan vaskulitt er rapportert. Både Interferon alfa og gamma, samt TNF alfa-hemmere kan føre til lupusliknende sykdom, men sistnevnte medikament gir som oftest kun produksjon av auto-antistoffer. I praksis er protonpumpehemmere (som brukes i stort omfang) ofte årsak til medikamentindusert lupus (He Y, 2018). 

Myopati

Medikament-indusert non-inflammatorisk myopati eller inflammatorisk myositt er en gruppe tilstander som ofte kan behandles effektivt hvis utløsende medikament seponeres. Også myopati kan utløes av en rekke medikamenter, enten det dreier seg om myalgi, asymptomatisk forhøyet CK eller alvorlig rhabdomyolyse. Siden 1980-tallet har en rapportert om sammenhengen med kolesterolsenkende statiner (3-hydroksy-3-metylglutaryl koenzym A reduktase-hemmere)/statin-myopati.  I nyere tid har en observert myopati relatert til bruk av sjekkpunkthemmere i kreftbehandling. En rekke andre legemidler kan også utløse myopati (Mastaglia FL, 2020Le Quintrec JS,1991):

Systemisk sklerose og morfea

Morfea med pigmentert, indurert hud utløst av interferon-behandling ved multippel sklerose (MS). Bezalel SA, Strober BE, Ferenczi K – JAAD case reports (2014). CC BY-NC-ND DEED

Flere cytostatika som brukes i kreftbehandling kan forårsake sklerodermi-lignende hudforandringer: Bleomycin, L-tryptophan, vinylchloride, og phytonadion (vitamin K1) (Hamaguchi Y, 2022). Også Paclitaxel er en mitosehemmer som brukes mot noen former for bryst-, lunge- og ovarialkreft som er rapportert å kunne utløse systemisk sklerose (Pedersen JV, 2010). TNF-hemmer (biologisk legemiddel) kan forårsake morfea (Mattozzi C, 2010). Silikon-brystimplantater er rapportert å kunne utløse sklerodermi-lignende autoimmun sykdom, men forekomsten er omdiskutert.

Sjekkpunkthemmere

Sjekkpunkthemmere (immunologic check-point inhibitors, ICI, kontrollpunkt-hemmere) brukes i behandling av kreft i økende grad. Nye medikamenter innen denne gruppen kommer til, indikasjonene utvides og flere kreftformer behandles. Revmatiske plager kan oppstå noen uker etter behandlingsstart. Data tyder på at 3-7% får revmatiske symptomer og / eller sykdom relatert til denne kreftbehandlingen. Ledd- og muskelsmerter er vanligst. Artritt (leddbetennelser) oppstår hos 3-4%. Også sklerodermi- og eosinofil fasciitt -lignende lesjoner er rapportert (Macklin M, 2023). Dersom det foreligger en autoimmun revmatisk sykdom slik som revmatoid artritt, psoriasisartritt, systemiske bindevevssykdom eller vaskulitt, kan sykdommen blusse opp under kreftbehandling med sjekkpunkthemmere. En antar omtrent en av tre opplever dette. Vennligst les mer om sjekkpunkthemmere i kapittel om maligne sykdommer

De vanligste medikamentgrupper og assosierte revmatiske sykdommer (Bukhari M, 2012)
Medikament-gruppe Vanligste assosierte sykdom Nest vanligste sykdom
Anti-TNF Vaskulitt Systemisk lupus (SLE)
Onkologiske medikamenter SLE Vaskulitt
Propylthiouracil (mot hyperthyreose) Vaskulitt
Interferon (mot levkemi, lymfom, hepatitt med flere) SLE Myositt

Litteratur

Bukhari M, 2012

He Y, 2018 (lupus)

Mastaglia FL, 2020 (myopati)

Macklin M, 2023 (sklerodermi-ligenende)

Radic M, 2012 (vaskulitt)

 

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book