229 Laboratorieprøver i oppfølging av revmatisk sykdom (REV 013)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål REV 013

De inflammatoriske revmatiske sykdommene variere betydelig i alvorlighetsgrad mellom diagnoser og det er åpenbare individuelle forskjeller mellom personer med samme diagnose. Persontilpasset behandling skal ta høyde for at medikamenter og forventet risiko for bivirkninger er ulik.

Før behandlingen begynner

Pasientene informeres muntlig og skriftlig for eksempel med NRFs pasientinformasjonsark om legemiddelet.

Før oppstart av immundempende behandling med konvensjonelle sykdomsdempende medikamenter (DMARDs), JAK-hemmere og biologiske legemidler gjøres en rekke laboratorieprøver i tillegg til anamnese, kliniske undersøkelser og supplerende utredning. Det er ulike behov for prøver. Nedenfor er et utvalg som kan vurderes:

  • Celletellinger (hemoglobin, leukocytter med differensial-telling, trombocytter). Lever-enzymer (ALAT, ASAT, ALP, LD, g-GT), nyrefunksjon (Kreatinin, eGFR), albumin, elektrolytter (Na, K, Ca), glukose. IgG.
  • Lipider (kolesterol total, LDL- og HDL-kolesterol)
  • Tuberkulose (IGRA test, urin-undersøkelse)
  • Immunsvikt
    • Immunglobulin G (IgG) (primær eller sekundær f eks. etter rituksimab)
    • HIV test
    • CD4 celler (T-celle lymfocytt subpopulasjon)
      • Mindre enn 200μ/L CD4+ celler /L øker infeksjons risiko betydelig (Referanseområde 500-1400)
  • Azathioprin (Imurel): Sjekk TPMT genotype

Kontroll-prøver i behandlingsforløpet

Blodprøver  tas i forløpet ved bruk av Immunsuppressive legemidler (DMARDs: metotreksat, leflunomid, sulfasalazin, azathioprin, mykofenolat, takrolimus).

De publisere anbefalingene varier noe (Rigby WFC, 2017), her er et aktuelt utvalg prøver og forslag til prøvetakningsintervaller: 

  • Blodsenkningsreaksjon (SR), hemoglobin (Hb), hvite blodlegemer (leukocytter) med differensial-telling, trombocytter, Leverenzymer (ALAT, ASAT) og nyrefunksjon (kreatinin).
    • For oppfølging av sykdomsaktivitet er CRP aktuell
    • Urin stiks hvis nyreaffeksjon
  • Målinger hver 1-2 uker i de første 3 måneder etter behandlings-start, deretter minst hver 4. uke i ett år, avhengig av sykdommens forløp og toleranse av behandlingen. Deretter er prøver hver 2-3 måned tilstrekkelig dersom uproblematisk forløp.
  • Leverenzymer (ALAT, ASAT) over 2 ganger øvre referanseområdet tilsier å stanse medikamentet inntil normalisering. Ved metotreksat vil ca. 4% seponere på grunn av  leverpåvirkning, ved leflunomid er tilsvarende ca. 3%, sjeldnere ved andre DMARDS og uvanlig ved biologiske legemidler.
  • Etter påbegynt kortikosteroid-behandling kontrolleres glukose.

Biologiske medikamenter uten samtidig metotreksat eller tilsvarende sykdomsdempende legemidler (monoterapi) kan kontrolleres sjeldnere, men de brukes ofte i kombinasjon med ovenfor nevnte medikamenter som  kontrolleres regelmessig.

  • Ved tocilizumab kontrolleres ofte lipider etter 1-3 måneder.
  • Ved rituksimab kontrolleres gjerne immunglobulin G (IgG) før hver infusjon og ved påfallende infeksjonstendens.
    • Måling av antall CD19-celler (B-celler) har sjelden betydning og gjøres ikke rutinemessig.
    • Vær uansett oppmerksom på økt fare for infeksjoner.
  • Azathioprin-dosen kan vurderes ved måling av 6-TGN i forløpet
  • Mykofenolat-dosen kan beregnes etter målinger før dose og etter 30 og 120 minutter ved AUC (https://anx.no/)
  • Biologiske legemidler kan hemmes av antistoffer.

Det vanligste er at pasienten selv kontakter fastlegekontoret for å få tatt rutine-prøvene, og at fastlegen kontrollerer at disse resultatene er tilfredsstillende. Hvis problemer oppstår, blir revmatolog kontaktet.

Vennligst les også:

Litteratur

Rigby WFC, 2017 (Revmatoid artritt)

Saag KG, 2008 (ACR anbefalinger ved RA)

Ledingham J, 2017 (Britiske anbefalinger)

Avd for Klinisk Farmakologi, Oslo Universitessykehus (anx.no)

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book