249 Kosthold/ Ernæring (REV 085)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 085

Faste

Foto: PxHere

Pasienter er opptatt av hva de selv kan gjøre for å redusere konsekvenser av revmatisk sykdom og råd om kosthold er etterspurt. Forskning på friske personer viser at faste har en effekt på immunsystemet slik at interleukiner og celler (IL -2, IL-4, CD4+ lymfocytter) blir gunstig påvirket. Studier viser at å faste over 7-10 dager bedrer både symptomer og den revmatiske betennelsen ved revmatoid artritt (RA) (Kjeldsen-Kragh J, 1999; Sköldstam L, 1979). Imidlertid forsvinner denne effekten straks vanlige måltider gjeninnføres. Forsøk med pasienter som faster og deretter innta streng vegetarisk diett har vist at noen får mindre aktiv sykdom over lengre tid, men det er svært få som i praksis klarer holde seg til et slikt strengt kosthold. For mange personer med revmatisk sykdom er regelmessig inntak av næringsrik kost viktig, noe som ikke er forenelig med å faste. Å faste er således ikke generelt anbefalt ved alvorlig revmatisk sykdom, inklusiv systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt-sykdommer.

Vasoaktive aminer

Noen matvarer frigjør stoffer som forbigående påvirker blodårer, gir hevelse og økt varme. Slike stoffer er såkalte ”vasoaktive aminer” som inkluderer histamin og serotonin. Innholdet av histaminer er høyt i svinekjøtt, kjøttsaus, tomater og spinat. Dette er matvarer som personer med revmatisk sykdom kan reagere på. Andre vasoaktive aminer (octopamin og fenylefrin) finnes i sitrusfrukter som appelsin, klementin og sitron (Haugen M, 1999).

Kaffe og rødvin

Inntak av kaffe og alkohol kan frigjøre ”stresshormonene” adrenalin og/eller noradrenalin i kroppen (Prineas RJ, 1980). Alkohol kan i tillegg øke histamin-nivået. Noen røde viner inneholder spesielt høye konsentrasjoner av histamin som utløser allergilignende symptomer. Kaffe inneholder imidlertid anti-oksidanter som kan være gunstige når de er en del av kostholdet. Ved metotreksat-behandling med kvalme som bivirkning, kan kaffe lindre ubehag (Malaviya AN, 2017). Noen mener uvanlig store mengder kaffe må til for å oppnå virkning. I den nevnte studien var dosen koffein moderat. Det ble gitt 1-1,4 teskjeer frysetørret pulverkaffe på morgenen og ved middagstider metotreksat-dagen og en tilsvarende dose neste morgen (30-45mg koffein i hver dose). Kaffe kan teoretisk redusere effekten av metotreksat, men en studie på RA bekreftet ikke dette i praksis (Benito-Garcia E, 2006).

Vitaminer

Såkalte “frie oksygenradikaler” kan skade kroppen via immunsystemet. Antioksidanter som Vitamin A, E, C, sink og selen kan i teorien redusere frie oksygenradikaler. Imidlertid har personer med revmatiske sykdommer iblant lave verdier av antioksidanter. Årsaken ser ikke ut til å være lavt inntak, men sannsynlig blir antioksidantene forbrukt i inflammasjonsprosessen. Det kan derfor virke logisk å øke inntaket gjennom kostholdstilskudd. Imidlertid har ikke studier vist en klar sammenheng mellom kostholdstilskudd og lavere sykdomsaktivitet, snarere tvert imot. Det har faktisk vært diskutert om økt dødelighet forekommer blant dem som inntar tilskudd med beta-karoten, vitamin A og vitamin E eller vitamin C (Bjelakovic G et al JAMA 2007). Nyere studier tyder imidlertid på at en vitaminrik kost ikke er skadelig for helsen (Paganini-Hill, A 2015). Antioksidanter som inntas via matvarer som frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker (grønnkål topper listen) antas å være sunne og muligens gunstige mot sykdomsutvikling. Nyper, blåbær, krekling, tyttebær, valnøtter og solsikkefrø er rike på antioksidanter. Også kaffe inneholder antioksidanter.

Omega-3 og flerumettet fett

Fler-umettet fett fra fisk og planter kan i teorien redusere revmatisk betennelse/inflammasjon (via lavere IL-1, IL-2, IL-6, TNF-α og IFN-ү). I praksis har tilskudd av omega-3 i kosten likevel ikke hatt sikker målbar effekt. Olivenolje i for eksempel Middelhavs-diett inneholder også andre stoffer som kan redusere betennelse (via lymfocytt-proliferasjon, “natural killer cells” aktivitet, pro-inflammatoriske cytokiner). Muligens er forholdet mellom et lavt innhold av mettede fettsyrer og mye fler-umettet fett gunstig, men dette gjenstår å vise i praksis (Peterson S, 2018).

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book