173 Kimura sykdom (REV 023)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 023. Revmatologen skal selvstendig kunne identifisere kliniske revmatologiske problemstillinger og formulere tentativ diagnose og differensialdiagnoser ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.

ICD-10: R59.0 Lokalisert lymfadenopati

Definisjon

Kimura sykdom hos 35 år gammel mann som i 10 år hadde hatt langsomt økende hevelse under ørene. Eosinofili og høy IgE. Behandlet med cetrizin 10 mg, men med utilstrekkelig effekt. Senere supplert med prednison 40-5 mg/dag og ciclosporin 200 mg/dag.

Kimura sykdom er en godartet, inflammatorisk sykdom av ukjent årsak. Sykdommen medfører subkutane hevelser og hovne lymfeknuter på hodet eller halsen. Også parotis-kjertlene kan angripes. Kimura sykdom kan iblant feiltolkes som revmatisk sykdom slik som Sjøgrens syndrom eller som IgG4 relatert sykdom. Illustrasjon: Behera V, Behera S – The Indian journal of medical research (2015), CC BY-NC-SA 3.0

Historie

Sykdommen ble først beskrevet i Kina i 1937 da Kimm og Szeto beskrev syv tilfeller (Kimm HT, Szeto C (1937). “Eosinophilic hyperplastic lymphogranuloma, comparison with Mikulicz’s disease”. Proc Chin Med Soc: 329). Det var senere (i 1948) at Kimura i Japan beskrev patologiske forandringer “unusual granulation combined with hyperplastic changes in lymphoid tissue” at sykdommen fikk sitt navn (Kimura T, Yoshimura S, Ishikawa E (1948). “On the unusual granulation combined with hyperplastic changes of lymphatic tissues”. Trans Soc Pathol Jpn: 179–180). En antok lenge at Kimuras sykdom var identisk med at angiolymfoid hyperplasi med eosinofili (ALHE) som i noen tilfeller nå er en aktuell differensialdiagnose (Ramaprasad AD 1993; Chong W-S, 2006).

Epidemiologi

Kimura sykdom er bare sporadisk beskrevet utenfor Asia og blant andre etnisiteter. Unge personer 20-40 år gamle angripes oftest, menn 3-6 ganger hyppigere enn kvinner. Median debut-alder er 28 år. Kimura sykdom defineres som en sjelden sykdom (Fouda MA, 2010).

Patogenese

Eksakt sykdomsårsak er ikke kjent og mye av patogenesen ennå uklar. Man at en selvbegrensende allergisk eller autoimmun respons trigges av ukjent persisterende antigen. Proliferasjon av CD4+ T celler, særlig CD4 T-hjelper2 (Th2) celler med overproduksjon av cytokiner som makrofag koloni stimulerende faktor, TNF-α, IL-4, IL-5, eotaksin og RANTES som igjen trigger produksjonen av  lymfoide follikler og høy IgE (Maningaud J-P, 2007).

Symptomer

Hud, lymfeknuter og spyttkjertler blir angrepet. Langsomt voksende, smertefrie subkutane infiltrater er typisk. Disse kan klø. De hovne lymfeknutene er vanligvis lokalisert unilateralt på hode eller halsen. Parotis-kjertlene kan bli monstrøse (illustrasjonen ovenfor). Det er også rapportert at orbita, øyelokk, munnhule, farynks, aksiller, lysker og armer kan angripes (Shetty AK, 2002). Typisk er langsomt voksende hevelser, selv om tilstanden er benign og selvbegrensende.

Undersøkelser

Klinisk påvises forstørrede, ikke smertefulle lymfeknuter og ofte forstørrede spyttkjertler. En eller flere knuter under huden på hode eller hals, særlig ved ører, parotis- eller submandibularis-områdene. Sjeldnere på øyelokk. Gjennomsnittlig diameter er 3 cm. Forandringer på armer og ben er også rapportert.

Laboratorieprøver. Leukocytter med differensialtelling viser vanligvis eosinofili (98%) i blodprøver. IgE er ofte forhøyet. Kreatinin kan være forhøyet dersom nyrene er angrepet. Urinprøve. Eosinofile leukocytter og IgE er oftest forhøyet i blodet.

Bildediagnostikk. CT- eller MR undersøkelser kan vise sykdommens utbredelse.

Biopsi Ved kliniske mistanke bør muligheten for Kimuras sykdom undersøkes ved biopsi. Eosinofilt infiltrat, eosinofile abscesser og tydelig follikulær hyperplasi er typisk. Fibrose kan foreligge perifert for infiltratene (Chen H, 2004).

 Differensialdiagnoser

Den nærmeste differensialdiagnosen er angiolymfoid hyperplasi med eosinofili (ALHE). Begge disse tilstandene kjennetegnes histologisk ved  lymfoid infiltrasjon, vaskulær proliferasjon og eosinofili i vevet. Ved ALHE ses imidlertid erythematøse papler eller knuter, særlig periaurikulært og på hodet. I motsetning til Kimuras sykdom angriper ALHE oftest middelaldrende kaukasiske kvinner (Chitrapu P, 2014).

Behandling

Observasjon er aktuelt fordi tilstanden er langsomt voksende og godartet. Steroidinjeksjoner som lokalbehandling kan minske infiltratene. Cetrizin reduserer kløe. Også systemiske kortikosteroider kan være aktuelt. DMARDs som ciclosporin, azathioprin (Imurel), leflunomid, takrolimus, mykofenolat mofetil eller renin-angiotensin (ACE) hemmere er også brukt, uten at studier foreligger (Su S, 2019). Kirurgisk behandling kan gjøres, men residiv er vanlig. Residiv ses hos 3-4%.

Litteratur

Dhingra H, 2019

Chitrapu C, 2014 (Angio-lymfoid hyperplasi med eosinofili)

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book