57 Kikuchi Fujimotos sykdom / KFS / histiocytisk nekrotiserende lymfadenitt) (REV 022)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Kjennetegn på Kikuchi Fujimotos sykdom

Kikutchi-Fujimoto sykdom (KFS) er en benign, nekrotiserende lymfadenopati .

Hovne lymfeknuter på halsen hos unge kvinner er typisk.

KFS kan forekomme ved SLE

REV 022 Revmatologen skal ha god kunnskap om kliniske bilder, herunder atypiske kliniske bilder, samt differensialdiagnostikk/diagnoser ved mistenkt systemisk bindevevssykdom.

Diagnosekoder ICD-10: I88.1

Definisjon

Kikuchi Fusjimoto sykdom med hovne lymfeknuter på halsen hos en 28 år gammel kvinne med feber i 6 uker. Forskyvelige lymfeknuter med største diameter 2,5 x 2 cm. Ikke samtidig SLE i dette tilfellet, men påvist kronisk autoimmun thyreoiditt (Hashimotos).

Kikutchi-Fujimoto sykdom (KFS) kjennetegnes va en eller flere hovne lymfeknuter på halsen hos unge kvinner. Sykdommen er en benign, sjelden og vanligvis selvbegrensende, men sykdomsårsaken er ukjent. Kikutchi-Fujimoto sykdom påvises ved biopsi med histologi fra en angrepet lymfeknute. Sykdommen forløper histiologisk i proliferativ, nekrotiserende og xantomatøse stadier. Biopsi og immunhistologi skiller Kikutchi-Fujimoto sykdom fra kreft, autoimmun sykdom, infeksjon og andre lymfeknutesykdommer. Sykdommen kan koeksistere med autoimmune revmatiske sykdommer hvorav Systemisk lupus erythematosus (SLE) er den vanligste. Foto: Khadanga S, Sen R, Thatoi PK, Mohanty R, Mishra KB, Karuna T – Journal of global infectious diseases (2014). CC BY-NC-SA 3.0

Historie

Sykdommen ble første gang beskrevet av de japanske patologene Kikuchi og Fujimoto (Kikutchi M, 1972; Fuchimoto Y, Naika. 1972;30:920–927.1972).

Etiologi

Etiologen er ukjent. En rekke opportunistiske virussykdommer som Epstein-Barr, cytomegali, herpes, parvo-virus med flere er vurdert, men en har aldri funnet viruspartikler eller andre bevis i vevet (Perry AM, 2018). Genetiske årsaker har vært foreslått, men familiære tilfeller er uvanlig. En autoimmun årsak kan tenkes, men fravær av antistoff taler taler ikke for en slik årsak (Masab M, 2021).

Epidemiologi

Kikutchi-Fujimoto sykdom (KFS) er sjelden. De fleste (> 70%) er unge kvinner,  men sykdommen kan også affisere menn. Gjennomsnittlig alder ved debut er 30 år (70% er under 30 år), men den er rapportert mellom 6 – 80 års alder (Mrowka-Kata K, 2013). Alle etniske befolkningsgrupper kan få Kikutchi-Fujimoto sykdom, men hyppigst ses den blant etniske asiater. Sykdommen kan forekomme samtidig med systemiske bindevevssykdommer, vanligst systemisk lupus (SLE), men også tilfeller med Sjøgrens syndrom, GPA/Wegeners granulomatose, revmatoid artritt og Stills sykdom er rapportert (Al-Affal A-W, 2018; (Baenas DF, 2016).

Symptomer

Kikuchi Fusjimoto med hud-manifestasjon (xeromatøs type). 31 år gammel kvinne med eksem i 3 uker, feber og hovne lymfeknuter på halsen i 2 uker. Biopsiverifisert diagnose.

Alle har lymfadenopati (cervikalt). Hud-symptomer (40%) med et uspesifikt eksem er vanlig og xanthomer forekommer. Symptomene utvikler seg oftest over flere uker, men akutt debut forekommer også. Vanligst ses unilateral øm lymfeknute bak på halsen, mot nakken (60-90% av tilfellene). Noen ganger involveres også supraklavikulære og aksillære lymfeknuter. B-symptomer som feber ses i 36-77%, vekttap, nattesvette, hodepine, artralgi, sår hals, øvre luftveissymptomer, kvalme og svimmelhet forekommer.

Undersøkelser

Det er essensielt å utelukke infeksjoner, malignitet og autoimmune sykdommer som årsak til lymfadenopati. Biopsi er vanligvis nødvendig. Det er ikke uvanlig at pasientene har gjennomgått empiriske antibiotikakurer mot lymfadenopati relatert til mulige stafylokokker og streptokokker, men uten effekt (Masab M, 2021).

Anamnesen bør omfatte familie disposisjon for autoimmune sykdommer, reiseanamnese og mulig eksposisjon for tuberkulose og andre opportunistiske infeksjoner. Etterspør B-symptomer som feber, utmattelse og vekttap, samt symptomer som nevnt ovenfor.

Klinisk undersøkelse

-Påvirket allmenntilstand med feber er vanligst i de tilfeller der barn angripes.

Lymfeknuter som er angrepet er mobile og omtrent hos 50% er de ømme. Størrelsen er typisk 1-2 cm i diameter, men opp til 7 cm er rapportert (Zuckenman R, 2018). Bilateral eller symmetrisk lymfadenopati forekommer i 1-22%. Lymfeknute-nekroser er vanligst blant barn (Seo J-H, 2014).

Eksantem kan være makulopapulært, morbilliformt, nodulært eller som erythema multiforme, slimhinnesår, diffust håravfall eller lupus-lignende.

-Splenomegali og hepatomegali forekommer er uvanlig (5%). Illustrasjon: Resende C, Araújo C, Duarte Mda L, Vieira AP, Brito C – Anais brasileiros de dermatologia (2015 Mar-Apr). CC BY-NC 3.0.

Laboratorieprøver. Ingen prøver er spesifikke for Kikutchi-Fujimoto sykdom. Leukopeni ses hos 20-58%, pancytopeni er uvanlig. Utredningsmessig kan følgende rekvireres:  CRP, SR (>60 mm hos 40 – 70%), Hgb (anemi >20%), leukocytter med differensialtelling, trombocytter, ferritin, leverenzymer, LD, kreatinin, serum-ACE (sarkoidose), perifer flow cytometri (malignitet). Urin-stiks. ANA og anti-Dna, anti-Sm, anti-SSA/SSB (SLE, Sjøgrens) (Joean O, 2018). Infeksjonsutredning kan omfatte EBV, CMV, Hepatitt B, Herpes simpleks, HIV, parvovirus B19, parainfluensa Bartonella henselae, Toxoplasma gondii, Entamoeba histolytica og Yersinia enterocolitica. På mistanke kan også IGRA test for tuberkulose kan vurderes.

Bildediagnostikk. Ultralyd av angrepne, forstørrede  lymfeknuter kan vise økt vaskularisering. Røntgen thoraks anbefales for å vurdere eventuell intra-thorakal lymfadenopati. CT er generelt ikke påkrevet (Masab M, 2021).

Biopsi med histologi er avgjørende for diagnosen og skiller sykdommen fra lymfadenopati ved SLE, selv om koeksistens forekommer. Tynn nål kan brukes. Fravær av hematoksylin legemer skiller fra SLE. Typisk for Kikutchi-Fujimoto sykdom er også fravær av neutrofile og eosinofile leukocytter i alle tre sykdomsstadier, noe som skiller fra infeksjon (Joean O, 2018).

-Immunhistokjemi kan vise histiocytter som er positive for myeloperoksidase, CD68, lysoksym, CD163 og CD4, samt T celler som er CD8 positive. CD20 positive B celler er fraværende (Perry AM, 2018).

Differensialdiagnoser

Infeksjoner som faryngitt, otitt og andre øvre luftveisinfeksjoner utelukkes, særlig hos barn med lymfadenopati.

Infeksjoner

  • Cytomegalo virus (CMV)
  • Epstein Barr Virus (EBV)
    • Mononukleose
  • Herpes simpleks
  • Histoplasmose (reiseanamnese: Asia med India. USA)
  • HIV
  • Katteklorfeber (cat scratch disease)
    • Bartonella-bakterien, sjelden i Norge, vanligere i USA
  • Lepra
  • Opportunistiske infeksjoner
  • Toksoplasmose
  • Tuberkulose (Tbc)
  • Stafylokokk og streptokokker
  • Syfilis
  • Yersinia enterocolitica

Malignitet

  • Lymfom
    • Hodgkins- og non-Hodgkins (biopsi med histologi)

Autoimmune/andre

Behandling

Sykdommen er selvbegrensende i de fleste tilfeller og ingen spesifikk behandling foretas. Febernedsettende og analgetika som paracetamol kan være aktuelt hos noen. Ved langvarig forløp og kraftige sykdomsmanifestasjoner kan systemisk behandling med kortikosteroider være aktuelt etter at infeksjon er utelukket. Andre legemidler som er rapportert brukt med vellykket resultat er hydroksyklorokin (Plaquenil), minocyclin og intravenøs immunglobulin (Masab M, 2021).

Prognose

Sykdommen er selvbegrensende hos de aller fleste, oftest innen 1-4 måneder. Residiv ses hos 3-4 hos voksne, oftere blant barn (Kim TY, 2014). Ved residiverende forløp er det aktuelt vurdere systemisk behandling (se ovenfor). Utvikling av SLE forelå blant to av 61 pasienter i en studie og i fire av 169 pasienter  i en annen studie (Feder HM, 2013). Kontroll for å utelukke SLE-utvikling ved supplerende symptomer kan derfor være aktuelt (Masab M, 2021).

Litteratur

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book