45 Kapillærmikroskopi, kapillaroskopi (REV 026)

Kapillaroskopi ved bindevevssykdommer

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål REV 026

Kapillaroskopi anvendes for å studere forandringer i kapillærene i neglesengene på fingre. Forstyrrelser i mikrosirkulasjonen kan ses i tidlig sykdomsfase ved flere revmatiske sykdommer.

Et klart patologisk kapillær-mønster med megakapillærer, blødninger og kraftig forgrenede årer ses oftest ved systemisk sklerose og inngår i klassifikasjonskriteriene for denne sykdommen (van den Hoogen, 2013). Forandringer i enkelt-kapillærer er imidlertid ikke spesifikke og må tolkes sammen med andre undersøkelsesfunn og spesifikk anamnese.
Normale kapillærer; U-formede, parallelle, slanke.

Illustrasjon: Chojnowski MM, Felis-Giemza A, Olesińska M – Reumatologia (2016). CC BY-NC-SA 4.0

Kroppens minste blodårer, kapillærene, lar seg ikke visualisere med konvensjonell bildediagnostikk. Kapillaroskopi er en non-invasiv og rask metode uten forventede komplikasjoner. Eneste kontraindikasjon er allergi mot nøtteolje, sedertre-olje eller andre oljer som brukes i prosedyren. Undersøkelsen kan påvise strukturelle forandringer i kapillærene og metoden kan ha stor diagnostisk verdi.

Kapillaroskopi kan utføres med oftalmoskop, mikroskop, stereomikroskop, dermatoskop, men i revmatologi brukes vanligst digitalt video-kapillaroskop som kobles til en PC.

Også computerbasert kapillaroskop er tilgjengelig. Computer programmer for automatisk evaluering basert på maskinlæring / kunstig intelligens er også mulig (Berks M, 2016).

Digitale bilder har flere fordeler. De gir forstørrelse 200-300 ganger, noe som i større grad gjør det mulig å oppdage tidlige forandringer. I tillegg kan en lagre bilder for senere kontroller.

Patologisk kapillaroskopi med megakapillærer og multiple blødninger slik en ofte ser ved systemisk sklerose. Computerbasert bilde sammensatt av enkeltbilder.

Illustrasjon: Etehad Tavakol M, Fatemi A, Karbalaie A, Emrani Z, Erlandsson BE – BioMed research international (2015). CC BY 3.0

Indikasjon for kapillaroskopi er først og fremst utredning av Raynauds fenomen (Cutolo M, 2005).  Ved primært Raynauds fenomen ses normale funn. Ved Raynauds fenomen sekundært til systemisk bindevevssykdom kan en se patologiske forandringer som megakapillærer, mikroblødninger, redusert kapillærtetthet, forstyrret arkitektur og neo-angiogenese. Ved tidlig systemisk sklerose korrelerer kapillærmikroskopisk progresjon med risiko for utvikling av manifest sykdom (Zumstein Camargo C, 2019).

Andre indikasjoner for kapillaroskopi er utredning av pasienter med spørsmål om systemisk bindevevssykdom. Ved systemisk sklerose, MCTD, dermatomyositt, SLE, Sjøgren syndrom, antifosfolipid syndrom  kan en se patologi ved kapillaroskopi. Videre kan en benytte kapillaroskopi for oppfølging av vaskulopati hos pasienter med systemisk sklerose.

Systemisk sklerose: Tidlige (A), Aktive (B) og sene forandringer (C, D).

Fem praktiske tips for kapillaroskopi

  1. Romtemperatur rundt 22 grader Celsius. Pasienten bør akklimatisere seg innendørs minst 15 minutter før undersøkelsen og helst ikke ha drukket kaffe eller røkt siste 4 timer for å unngå vasokonstriksjon.
  2. Undersøk finger 2.-5. på begge hender. Huden er mest transparent på finger 4.-5., og forandringer sees hyppigst i 4. finger. Ekskluder fingre hvor neglesengen er skadet.
  3. For å optimalisere innsynet brukes noen dråper olje på neglesengen (planteolje, for eksempel foretrekkes sedertreolje eller nøtte-olje)
  4. Hold proben stødig over neglesengen og unngå for mye trykk. For mye trykk vil kunne hemme blodgjennom-strømningen i kapillærene og gi opphav til feiltolkning som kapillærtap
  5. Visualisering kan reduseres ved tykk hud, manikyr, økt pigmentering, skade etc.

Illustrasjon: Chojnowski MM, Felis-Giemza A, Olesińska M – Reumatologia (2016). CC BY-NC-SA 4.0

Beskrivelse ved kapillaroskopi

Kapillær tetthet (definert ved antall kapillærer i den distale rekken pr 1mm): Normal 7-17 /mm. Avaskulære områder? Tap av kapillærtetthet?

Morfologi: Lumen: Normalt 8-10 pm (efferent / utadgående kar) og 10-14 pm (efferent). Megakapillær har større eller lik 50 pm i diameter.

Arkitektur: Kryssende eller kapillærer  med torkvering? Buskete “bushy” kapillærer? Neo-angiogenese?

Ekstrakapillære forandringer: Mikroblødninger? Ødem?

Ved systemisk sklerose kan en se ulike mønstre

  1. Tidlig sklerodermi mønster: Normal kapillærtetthet, bevart arkitektur, få megakapillærer og få mikroblødninger
  2. Aktivt sklerodermi mønster: Moderat redusert kapillærtetthet, flere megakapillærer og mikroblødninger, lett forstyrret arkitektur
  3. Sent sklerodermi mønster: Betydelig tap av kapillærtetthet med avaskulære områder, forstyrret arkitektur, få eller ingen megakapillærer eller mikroblødninger?

Litteratur

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book