155 Kalsinose, Calcinose, subkutan kalk

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Kjennetegn på kalsinose

Kalsinose palperes subkutant med hard konsistens eller som tannpasta.

Ofte assosiert med systemisk sklerose (begrenset form/CREST) eller dermatomyositt (oftest juvenil form: JDM).

Behandling har ofte begrenset effekt.

 

ICD-10: L94.2

Definisjon

Systemisk sklerose med Raynauds fenomen, kalsinose (over PIP 4) og patologisk kapillaroskopi.

Kalsinose i huden kjennetegnes ved depoter av kalsium-salter i huden. En kan dele kalsinose inn i fem hovedgrupper:

  1. Dystrofisk kalsinose (systemisk sklerose/CREST (25%), dermatomyositt (20%), Juvenil dermatomyositt (44-70%)  MCTD, andre autoimmune, Ehlers-Danlos syndrom, traumer, infeksjoner, pankreas pannikulitt)
  2. Kalsifylaksi (alvorlig tilstand av uklar årsak. Vaskulær kalk og nekroser i hud. Risikofaktor: dialyse eller kronisk nyresvikt)
  3. Idiopatisk (ukjent årsak, ingen tidligere skader eller sykdom i huden, skrotal kalsinose)
  4. Iatrogen (kalsiumholdige infusjoner, venepunktioner)
  5. Metastatisk (kronisk nyresvikt, hyperparathyreoidisme, sarkoidose, melk-alkali syndrom, kreft)
Dystrofisk kalsinose er den vanligste form og ses i assosiasjon med autoimmune revmatiske sykdommer, særlig systemisk sklerose (begrenset form/CREST) og dermatomyositt (oftest juvenil form: JDM).

Illustrasjon: Marek Chojnowski, Reumatologia. 2017. CC-BY-NC-SA 4.0

  • Borrelia (acrodermatiis chronica atrophicans)
  • CREST (SSc, begrenset form)
  • Dermatomyositt (særlig juvenil: JDM)
  • Dystrofisk kalsinose (ulike årsaker, se ovenfor)
  • Familiær type (sjelden), høyt fosfat, normal Ca i serum, nær ledd og trykkpunkter
  • Fosfat eller Ca høy
  • Hyperparatyreose, kronisk nyresvikt
  • Iatrogen (se ovenfor)
  • Idiopatisk calcinosis cutis
  • Infeksjon
  • Kalsifylkalsi (se ovenfor)
  • Metastatisk kalsifikasjon (se ovenfor)
  • Paget sykdom
  • Sarkoidose
  • SLE (sjelden)
  • Traumer

Behandling

En rekke non-farmakologiske og medikamentelle tiltak brukes, men effektene er ikke veldig godt dokumentert. Valg av behandling er avhengig av bakenforliggende årsak.

Forebyggende tiltak: Normalisere fosfat, kalsium, parathyreoid hormon og albumin.

Ikke-medikamentell behandling: Sjokkbølger, hyperbar i trykkammer eller kirurgisk

Legemidler: Natrium thiosulfat, bisfosfonater

Litteratur

Jimenes-gallo D, 2015

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book