13 Laboratorieprøver: Tolkning ved artrittsykdommer (REV 013)

Laboratorieprøver: Tolkning ved artrittsykdommer

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål REV 013. Revmatologen skal ha god kunnskap om diagnostiske undersøkelser for revmatologiske sykdommer, herunder selvstendig kunne tolke svar på relevante laboratorieundersøkelser.

Artritt-sykdommer er systemsykdommer som kan ha en rekke ekstra-artikulære manifestasjoner. Laboratorieprøver er sentrale i kartlegging og oppfølging av disse.

Rutineprøver

Akuttfase-/ inflammasjonsparametere: CRP og senkningsreaksjon (SR). Falsk forhøyet SR (uten inflammasjon ses ved svangerskap, fedme, anemi, alvorlig nyresvikt, hypergammaglobulinemi. Elektroforese av plasma viser polyklonal immunrespons. Trombocytose er vanlig.

Blodceller: Hemoglobin (Hb) vil ofte falle gradvis ved kronisk inflammasjon (anemi). Leukocytter med diff.telling bidrar til diagnose av infeksjoner (neutrofili), allergi (eosinofili), og bivirkninger av medikamenter (neutropeni).

Leverenzymer: ALAT, ASAT, g-Gt, ALP vil ved høye verdier kunne indikere levermanifestasjoner eller medikamentbivirkninger.

Nyrefunksjon testes ved kreatinin og eGFR i blod. Redusert nyrefunksjon (høy kreatinin, lav eGFR) ses ved sykdomsrelatert nyresvikt ved glomerulonefritt, amyloidose, infeksjon og medikamentelle bivirkninger.

Elektrolytter (Na, K, Ca) påvirkes av behandling og komorbiditet

Andre undersøkelse i blod ved ulike revmatologiske problemstillinger

Relaterte kapitler

Revmatoide Faktorer (RF)

Revmatoide faktorer forekommer Revmatoid artritt, mer er også vanlig ved Sjøgrens sykdom, sarkoidose og ved andre autoimmune sykdommer, røkere, samt hos 1-5 % friske. Testen har derfor begrenset verdi og er langt på vei erstattet med anti-CCP antistoff (beskrevet nedenfor).
Illustrasjon: Krystyna Księżopolska-Orłowska, Revmatologia 2016. CC BY-NC-SA 3.0.

RF-test benytter immunglobuliner (antistoffer) rettet mot IgG. Uspesifikk RF-reaksjon uten klinisk betydning, ofte lave titere:

Illustrasjon: Follmar KE, Broyles JM, Shores JT – Eplasty (2013). CC BY 2.0

CCP (cyclic citrullinated peptide) Antistoff /ACPA (antibodies against citrullinated proteins)

ACPA og CCP antistoff

Antistoffer mot citrullinerte proteiner forkortes ACPA eller Anti-CCP. Disse har stor betydning for diagnostikk av Revmatoid artritt (RA).

Historie. Citrullin er en ikke-essensiell aminosyre som først ble isolert fra vannmelon-juice i 1914 av Koga og Ohtake. Senere studier viste at citrullin dannes av enzymet peptidylarginin deaminase (PAD) i en kalsium-avhengig reaksjon der peptidylarginin omdannes til peptidylcitrulline. Fem PADs er senere påvist hos mennesker. I 1998 publiserte Schellekens et al data som viser at citrullinerte proteiner er sentrale antistoff i synovium hos pasienter med RA (Schellekens GA, 1998).

Proteiner som inneholder kjemisk endret arginin (citrullin) kalles citrullinerte. Påvisning av polyklonalt antistoff rettet mot citrullinerte antigener i synovium (inneholder bl.a. fibrin) benyttes i diagnostikken av RA. Antistoffet omfatter de tidligere spesifisiteter som anti-perinukleær faktor, anti-keratin antistoff og anti-Sa antigen.

Anti-CCP kan påvises blant 50-60 % pasienter med tidlig RA (sensitivitet) med 3-6 måneders sykdomsvarighet, mens spesifisiteten er meget høy (95-98 %). Sensitiviteten stiger til 70% hos pasienter med etablert RA.

Høye nivåer av anti-CCP assosieres med dårligere prognose ved RA over 10 år (Syversen SW, 2008).

Hos pasienter med palindrom revmatisme er funn av anti-CCP er indikator på senere utvikling av RA. I studier av systemisk lupus (SLE) er CCP antistoff funnet hos 17% (Kakumanu P, 2009) og ved Sjøgrens syndrom hos 10% (Atzeni F,  2008), og da oftest relatert til usurernde RA-lignende artritt. Annen-generasjons anti-CCP (CCP 2) er mer spesifikk for RA enn tidligere tester.

Lupus (juvenil SLE): høy ANA oftest med flere sub-grupper forventes.

ANA (Antinukleære antistoff)

ANA kan være assosiert med artritt.

ANA påvises ved mange av de systemiske bindevevssykdommene, andre autoimmune sykdommer som thyreoiditt og multiple sklerose (MS). ANA produseres også ved andre tilstander og i lave titere hos 1 – 5% av friske, særlig eldre personer. ANA kan også induseres av infeksjoner som hepatitt C og av medikamenter. Hvilke strukturer i cellekjernen antistoffet er rettet mot, avgjøres ved bestemmelse av sub-spesifisiteter (sub-klasser). Anti-ENA (ekstraherbare nukleære antistoff) omfatter en rekke ANA antistoffer som med spesielle metoder kan ekstraheres. På spesielle indikasjoner kan myositt-spesifikke antistoff (MSA) og sklerodermi-antistoff rekvireres. Illustrasjon: Chiewchengchol D, Murphy R, Edwards SW, Beresford MW – Pediatric rheumatology online journal (2015). CC BY-4.0

ANCA: Anti-Nøytrofilt Cytoplasmatisk Antistoff

 

ANCA er av diagnostisk betydning for ANCA-relatert vaskulitt dersom undergruppene PR3-ANCA eller MPO-ANCA påvises. ANCA-assosierte vaskulitter kan ha artritt som manifestasjon og omfatter Granulomatøs Polyangiitt (GPA/ Wegeners granulomatose), Eosinofil Granulomatøs Polyangiitt (EGPA, Churg Strauss vaskulitt) og Mikroskopisk polyangiitt (MPA). Artralgi er vanlig, men signifikant artritt ses sjelden. Vennligst les mer om ANCA i kapittelet om vaskulitt. 

Andre undersøkelser ved artritt

Litteratur 

Siva C, 2012

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book