5 Helhetlig vurdering (REV 005)

Helhetlig vurdering av revmatisk sykdom

Øyvind Palm

Helhetlig vurdering av helse- og sykdomssituasjon REV 005

Læringsmål REV 001-005

Norge er verdens lykkeligste land (2017). Happyness report score. Jolly Janner / Public domain

Revmatiske sykdommer omfatter symptomer i muskelskjelettsystemet som artritt, systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt som er systemsykdommer med relaterte organ-manifestasjoner. Revmatologen forventes ikke å kunne håndtere alle sider av sykdommene, men har ofte en koordinerende funksjon mellom fastlege og andre spesialister, slik at alle relevante manifestasjoner utredes og behandles ved behov. I tillegg skal revmatologen ta hensyn til at slike kroniske sykdommer påvirker livskvalitet, arbeidsevne, mulighet til fysisk aktivitet, sosiale ferdigheter og samliv. Med revmatisk sykdom som utgangspunkt gjøres en så helhetlig vurdering av pasienten som mulig.

Helhetlige tjenester

Helsetjenesten driver i liten grad oppsøkende virksomhet, noe som kan medføre barrierer for god og effektiv pasientbehandling blant de svakeste. Revmatologens pasientgrupper med kronisk revmatisk sykdom med behov for helhetlige og sammenhengende tjenester på tvers av kommune- og spesialisthelsetjeneste kan være sårbare i denne organiserte helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet).

Livskvalitet

Kronisk revmatisk sykdom øker risiko for depresjon, som kan forsterke smerter og redusere generell mestringsevne ytterligere. Foto: PxHere. CC0

En helhetlig vurdering av helse og sykdomssituasjon kan vurderes ved å estimere pasientens livskvalitet. Det finnes flere spørreskjema som pasientene kan besvare, slik som SF-36. EQ-5D , og RAND-36 .

I henhold til Helsedirektoratets vurdering har livskvalitet både subjektive (oppleves av den enkelte) og objektive sider (objektiv helsetilstand og funksjonsevne, materielle levekår, arbeidsoppgaver og fritidssysler). Noen av faktorene som reduserer livskvaliteten overlapper med risiko for depresjon, angst og lignende plager. Kronisk revmatisk sykdom med påvirket generell helse og redusert funksjonsevne er dermed disponerende, slik en ser bl. a. ved revmatoid artritt og ved psoriasisartritt (Michelsen B, 2018). Imidlertid er andre faktorer av betydning som gener og personlighet, mestrings-ressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, tilknytningsforhold, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi.

Tiltak som legger til rette for positive faktorer som opplevelse av glede, sosial deltagelse, mestring, autonomi og mening, kan bidra til bedre helse, ikke minst for pasienter med revmatiske sykdommer.

Depresjon ved revmatiske sykdommer

-Alvorlig depresjon ved RA forekommer hos 16,8% (Matchan F, Rheumatology, 2013)

-Ved SLE ses alvorlig depresjon hos 24% og alvorlig angsttilstand hos 37% (Zhang L, BMC Psychiatry, 2017)

-Ved barneleddgikt (JIA ) er depresjon eller angst rapportert hos 7-64% Fair DC, Open Access Rheumatology, 2019

Alder, sosiale og helsemessige forhold

Foto: PxHere. CC0

En helhetlig vurdering innebærer også en individ-tilpasset vurdering, basert blant annet på  om pasienten er et barn eller ungdom med revmatisk sykdom, gravid, har høy alder, spesielle sosiale forhold eller komorbiditet. Ungdom som skal overføres til voksen-revmatologisk oppfølging er også i en sårbar fase. Medikamenter, komorbiditet, medikamenter og høy alder tilsier redusert immunsystem og krever høy oppmerksomhet omkring infeksjonsfare. Tilpasset legemiddelbehandling er viktig. Tegn på affeksjon av indre organer som lunger- og hjerte- nyrer– og annen systemsykdom skal prioriteres høyt og akutte tilstander må håndteres raskt.

En skal ikke glemme at mange kan ha bedre nytte av andre tiltak enn legemidler. Rehabilitering ved opptreningsinstitusjoner, revmakirurgi og hjelpemidler eller andre tiltak fra NAV kan være aktuelt å vurdere.

Litteratur

Helsedirektoratet (Rapport IS-2765)

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book