156 Frozen Shoulder, Adhesiv kapsulitt (REV 063)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Kjennetegn på frozen shoulder

Initialt betydelige skulder smerter, særlig nattlig. Alle bevegelser er smertefulle. Som oftest lindrer det noe å holde skulderen i ro tett inntil kroppen.

Etter hvert tilstivning og nærmest opphevet rotasjon og abduksjon.

MR bekrefter diagnosen.

Bedring med ofte normalisering etter 1-2 års forløp.

Læringsmål: REV 063. Revmatologen skal beherske diagnostisering av ikke-inflammatoriske ledd-, muskel- og skjelettsymptomer, og selvstendig kunne gi innledende behandling, herunder: lumbago, isjias, karpaltunnelsyndrom, Bakers cyste, entesopatier, peritendinitt, kapsulitt i skulder.

ICD-10: M75.0

Definisjon

Illustrasjon: iStock

Frozen shoulder, også kalt adhesiv kapsulitt er en inflammatorisk skuldersykdom som medfører smerte og stivhet i leddet. Leddkapselen skrumper på grunn av inflammasjon, og derved hindres bevegeligheten i alle plan (Allen GM, 2018).

Sykdomsårsak

Primær adhesiv kapsulitt. Frozen shoulder kan deles i primær og sekundær subgruppe. Den primære formen begynner vanligvis gradvis og uten spesiell foranledning, altså idiopatisk. Primær frozen shoulder er  Idiopatisk hos 55-75 %,  assosiert med bakenforliggende, disponerende tilstander som diabetes mellitus (type 1: 10,3 %, type II: 22,4 %), thyreoidea-sykdom, hypertriglyseridemi, cervical spondylose eller nevrologiske sykdommer.

Sekundær adhesiv kapsulitt ses etter skade som kan omfatte rotator cuff ruptur, frakturer eller immobilisering (St Angelo JM, 2021).

Epidemiologi

Omtrent 3-5% av befolkningen angripes. Kvinner utgjør 70% av tilfellene og aldersgruppen 40-60 år er mest utsatt. Ved diabetes mellitus (både type I og type II) får opptil 20% frozen shoulder. Andre disposisjoner er systemisk bindevevssykdom, stoffskiftesykdom, Dupuytrens kontraktur (i håndflaten), slag og skader. Hvis en har hatt frozen shoulder på en side, øker muligheten for tilsvarende på den andre siden (Kingston K, 2018).

Undersøkelser

Symptomer. Tilstanden gir initialt betydelige smerter, særlig nattlig. Alle bevegelser er plagsomme. Som oftest lindrer det noe å holde skulderen i ro tett inntil kroppen.

Sykdomsforløpet kan deles i tre stadier

  1. Smertefull fase. Debut med sterke skuldersmerter både dag og natt. Dette første stadium varer fra 2-9 måneder.
  2. Frossen, adhesiv fase. Revmatisk betennelse i sener og annet bindevev som omgir leddet (leddkapselen) medfører fortykkelse (fibrose) og redusert bevegelighet, slik at skulderleddet gradvis stivner helt eller delvis. I dette stadiet stivner leddet og det blir umulig å løfte armen eller føre hånden bak på ryggen (nedsatt elevasjon og rotasjon). Stivheten (stadium tre) varer vanligvis opp til ett år.
  3. Opptining eller regresjonsfase. Bevegeligheten blir bedre i stadium tre. Full bevegelighet kan oppnå i løpet av 12-24 måneder.

Klinisk undersøkelse. Smerte ved aktiv og passiv bevegelse hindrer fullstendig undersøkelse. Rotasjon, abduksjon, innad-rotasjon og fremover fleksjon er påvirket, slik at bevegeligheten også ved passiv undersøkelse viser nedsatte utslag (pasienten deltar ikke aktivt i bevegelsen). Fysioterapeuter benytter ofte Neer og Hawkins-Kennedy tester for impingement og Speeds test for biceps tendinopati og disse er ofte positive.

Laboratorieprøver forventes å være normale. For å vurdere ev. bakenforliggende sykdom er fastende blodsukker, TSH, fritt-T4, kolesterol og triglyserid aktuelt. Ved mistanke om artritt forventes CRP og være forhøyet, revmafaktorer og anti-CCP ved seropositiv revmatoid artritt.

Bildediagnostikk. MR undersøkelse eller vurdering med ultralyd kan bekrefte diagnosen. En påviser fortykket leddkapsel og trange forhold i skulderleddet. Ved ultralydundersøkelse kan en iblant observere redusert bevegelighet av supraspinatus-senen i leddet. Røntgenbilder tas dersom fraktur bør utelukkes. 

Injeksjonstest. Ved tvil om diagnosen kan klinikeren injisere 5ml 1% lidokain i subakromial-rommet. Ved kapsulitt/frozen shoulder vil redusert bevegelighet og smerte persistere etter injeksjonen, mens ved subakromial patologi som rotator cuff tendinitt eller subakromial bursitt vil bevegelighet og smerte straks bli tydelig bedre.

Diagnosen stilles vanligvis ved anamnese og klinisk undersøkelse. Supplerende MR-undersøkelse vil bidra til å sikre diagnosen om nødvendig.

Differensialdiagnoser

Cervical radikulopati, fraktur, kalk-tendinitt, malignitet, rotator cuff impingement, polymyalgia revmatika, skulder impingement syndrom (St Angelo JM, 2021)

Behandling

De fleste oppnår smertefrihet og nesten normal bevegelighet i løpet av 18-30 måneder. Alle pasienter trenger analgetika og/eller NSAIDs i flere uker (fase 1-2). Per-orale kortikosteroider har noe effekt, men ikke utover 6 uker. På grunn av bivirkninger brukes orale kortikosteroider vanligvis ikke. Intraartikulære injeksjoner kan ha effekt i tidlig stadium, men ikke mer enn til sammen 3 injeksjoner anbefales.

I sykdomsfase 3 er det viktigste tilpasset fysioterapi der bevegeligheten trenes forsiktig og langsomt opp. Det advares imidlertid mot et ambisiøst og for tungt treningsprogram. Artroskopisk kapselløsning er ikke standardbehandling, men kan prøves dersom konservativ behandling ikke fører fram. Mobilisering i anestesi eller kapselkirurgi er beheftet med komplikasjoner og anbefales ikke.

Forløp

Langvarig. Det kan to mange måneder – opptil 2-3 år – å trene opp skulderbevegeligheten. De fleste pasientene oppnår imidlertid tilfredsstillende skulder-funksjon.

Litteratur

St Angelo JM, 2021

Le HV, 2017

Austgulen OC  Tidsskr Nor Legeforen 2007

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book