146 Fatigue, sykelig utmattelse

Øyvind Palm

ICD 10: R54 (Uvelhet og tretthet); Z73 Utbrenthet

Definisjon

Fatigue er sykelig utmattelse og langvarig eller tilbakevendende tretthet med redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet (Krupp LB,1996). Fatigue skillers fra normal tretthet eller søvnighet ved at symptomene fortsetter til tross for hvile. Fatigue kan deles inn i undergrupper som: “generell fatigue”, “fysisk fatigue”, “mental fatigue” og “psykisk fatigue”.

Epidemiologi

Kronisk fatigue observeres ved en rekke sykdommer og tilstander. Ved revmatiske sykdommer varierer prevalensen mellom 35 og 80% (Overman CL, 2015). Denne forekomsten er ulik mellom diagnosene, men  ulike definisjoner og målemetoder bidrar også til forskjeller innen hver diagnose.

Forekomst av Fatigue ved noen revmatiske sykdommer (Overman CL, 2015; Nikolaus S, 2013). *Artrose kan ses på som “placebo”.
Sykdom fatigue-prevalens (definert ved vitalitet <35%)
Artrose* 35%
Bekhterevs/ankyloserende spondylitt 45%
Fibromyalgi 82%
Psoriasisartritt 57%
Revmatoid artritt 41%
Systemisk lupus (SLE) 52%
Systemisk sklerose 48%

Årsaker

Årsaken til fatigue er ikke godt klarlagt, men trolig multifaktoriell og individuelt forskjellig. Både smerte og inflammasjon medvirker, men smerteintensitet er av større betydning enn systemisk inflammasjon. Funksjonshemming, søvnmangel, depresjon og angst kan alle være relatert. Tilsvarende også for psykososiale faktorer som negative interpersonelle relasjoner, følelse av hjelpeløshet og mangel på kontroll. Kvinner er generelt mer utsatt enn menn (Druce KL, 2019).

Forskning tyder også på at immunstoffer som cytokinet interleukin-1 (IL-1) og nevro-hormonet hypocretin i hjernevæsken er av betydning, slik man har sett blant annet ved Sjøgrens syndrom, men klinisk anvendelse av denne kunnskapen utestår (Bårdsen K, 2019).

Undersøkelser

Anamnese: En kan spørre om pasienten har fatigue og hvordan denne påvirker de daglige aktiviteter. Observer hvilke ord som beskriver symptomene.

Vurder om komorbiditet som depresjon, hypothyreose, hyperparathyreoidisme, systemisk inflammasjon, anemi eller diabetes foreligger. Medikamentanamnese gjøres for å utelukke aktuelle bivirkninger.

Måling / Registrering av utmattelse

  • “Fatigue Severity Score” (FSS) I, Norsk versjon)
  • Viaual Analogue Scales (VAS)
  • SF-36 (vitalitet subskala)
  • Profile og fatigue (ProF)
  • Multi-Dimentional Fatigue Scale (MFI)
  • Functional Assessment Chronic Illness Therapy (Fatigue) (FACIT-F)
  • Checklist Inividual Strengths (CIS20R og CIS8R)
  • Chalder Fatigue Questionnaire (CFQ)

Dures E, 2020

Tilstander med fatigue

(ikke komplett liste)

Behandling

Livsstil / tilpasning

  • Hyppige pauser og avspenning i daglige aktiviteter
  • Planlegge og prioritere aktiviteter
  • Be om hjelp
  • Dele oppgaver over flere dager relatert til energinivå
  • Ta en dag fridag for å hente seg inn

Pasientinformasjon

  • Støtte til å øke fysisk aktivitetsnivå og føre aktivitetsdagbok
  • Pasientundervisning:
    • Informere om forekomst (pasienten er ikke alene)
    • lære selvmestring av fatigue, smerte og søvnvansker.
    • Sette oppnåbare mål
    • Trene kommunikasjon
    • Kognitiv terapi og motivasjonstrening
    • Øve mestring på arbeidsplassen
    • Tilby psykososial støtte når det er mulig

Medikamenter

Behandling med medikamenter har lite eller ingen forventet virkning hos de fleste med fatigue.  Biologiske legemidler kan ha en liten eller moderat bedring av fatigue, men resultatene er usikre (Almeida, 2016).

Også DMARDs, NSAIDs, trisykliske antidepressiva eller anti-epileptisk medikasjon kan virke via redusert inflammasjon og/eller smerte. Kortikosteroider i høye doser kan ha forbigående effekt, men bivirkninger overgår nytten på sikt.

Hewlett S, 2011

Litteratur

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book