ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
181 Histiocytose. Langerhans, Erdheim-Chesters, Multisentrisk retikulohistiocytose, Rosai-Dorfman (REV 063, REV 073)
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Kjennetegn på histiocytose
Vanskelige diagnoser å gjenkjenne.
De fleste typer begynner blant barn før 10 års alder, men voksen-former finnes også. Mange ulike manifestasjoner, fra harmløst til alvorlig.
Feber, vekttap, multiple skjeletthevelser, oftest i hodet/skallen, eksantem på hodet (Langerhans). Polyartritt i fingre (retikulohistiocytose), skjelettsmerter (Erdheim-Chester). Hepatosplenomegali (stor lever og milt), nodulære lungefortetninger (pulmonal histiocytose X). Lymfeknuteforstørrelser.
ICD-10: D76.3 (non-Langerhans), C96.0 Langerhans histiocytose (disseminert)
Definisjon
Histiocytose er en gruppe sjeldne sykdommer der histiocytter (spesielle hvite blodlegemer: vevsmakrofager) ved en feil lagres i store mengder i ulike organer der de forårsaker vevsskade og funksjonsnedsettelse. Eldre navn på sykdommene er Histiocytose-X, Letter-Siwe sykdom, Hand-Schüller-Christian sykdom og diffus retikulo-endoteliose. Vevsprøver (biopsi) beskrives ved histiocytose i blant som “eosinofilt granulom”. Histiocytose ble tidligere (WHO 1987) delt inn i tre hovedgrupper: Langerhans histiocytose, non-Langerhans og malign (ondartet) histiocytose. Senere er det foreslått en inndeling i fem hovedgrupper (se nedenfor) (Emile J-F, 2016). Tilstandene håndteres vanligvis av hematolog. Revmatologens oppgave kan være differensialdiagnostiske vurderinger i utredningen.
Forekomst
Histiocytose defineres som en sjelden sykdom. Langerhans histiocytose er den vanligste formen med insidens på 1-2/million per år (Tillotson CV, 2023).
Symptomer
Symptomer og undersøkelsesfunn varierer avhengig av hvilke organer som angripes hos den enkelte.
- Vanligste sykdomsdebut er eksem og skjelettmanifestasjoner i barne- og tidlig ungdomsalder og da i form av Langerhans celle-histiocytose (se nedenfor). Smerter/hodepine, hevelse og frakturer forekommer. Hodeskallen angripes ofte.
- Hormonelle forstyrrelser kan forårsake diabetes insipidus, vekstproblemer og forsinket pubertet (Lin KD, 1998).
- Enkelte typer debuter vanligst blant voksne som Erdheim-Chesters sykdom, pulmonal histiocytose (undergruppe av Langerhans cellehistiocytose, angriper lunger), retikulohistiocytose (kan ligne leddgikt, RA).
- Huden kan fremstå med eksem, sår og noduli.
Diagnosen
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og undersøkelsesfunn. En benytter CT- MR- og PET/CT undersøkelser, men resultatet av vevsprøve (biopsi) er avgjørende.
Ulike typer histiocytose
1.) ”L” (Langerhans) gruppen
Langerhans celle-histiocytose
Definisjon. Langerhans celle-histiocytose har ukjent årsak og kjennetegnes ved unormale Langerhans (antigen presenterende) celler. Dette medfører en rekke symptomer fra hud, skjelett, lunger, lever, milt, lymfeknuter tarm eller hypofyse.
Forekomst: 1-2/million. Debut i barnealder er vanligst; 76% er under 10 års alder.
Symptomer. Symptomer og alvorlighetsgrad varier fra harmløst til alvorlig. Utslett er ofte debutsymptom , feber, vekttap, multiple skjeletthevelser (ca. 80%), oftest i hodet/skallen (foto øverst i kapitlet), men også i hofter/bekken, femur, eller costa. Eksem og sår. Hepatosplenomegali (stor lever og milt) og lymfeknuteforstørrelser. Lunger med asymptomatiske, nodulære fortetninger (pulmonal histiocytose X).
Diagnosen bekreftes ved biopsi, oftest fra hud. Lesjoner farges med S-100 og CD-1a. Elektronmikroskopisk ses cytoplasmatiske Birbeck granula.
Differensialdiagnoser er acrodermatitis enteriropathica, acropustulosis blant nyfødte, kongenital candidiasis, eosinofil pustuløs follikulitt, incontinentia pigmenti, leukemi, lymfom, mastocytose, myelom og neonatal pustulær melanose,
Behandlingen varierer mellom observasjon, medikamenter, kirurgi og stråler, avhengig av alvorlighetsgrad.
Litteratur: Tillotson CV, 2021.
Erdheim-Chester sykdom
ICD-10: D76.3
Bildediagnostikk: Skjelett-sklerose i de lange rørknokler. MR viser symmetrisk osteosklerose. MR eller CT av bihuler kan vise forandringer i sinus maxillaris. CT med forandringer rundt nyrene (“hairy kidneys”) og periaortal fortykkelse. PET/CT er ansett best i oppfølgingen (Mazoor RD, 2013).
Ekkokardiografi vurderer svikt i hjerteklaffer, rytmeforstyrrelse, sykdom i hjertemuskelen (kardiomyopati hyppigst i høyre hjertedel) og økt bindevev (fibrose) omkring aorta (peri-aortalt) med innvekst og tranghet også i koronar-arterier.
Biopsi: Histologisk ses skum-makrofager eller xantio-graulomatøs infiltrasjon i fibrinøst bindevevs/stroma. Erdheim-Chester celler uttrykker histiocytt-markøren CD68 og CD 163, men til forskjell fra Langerhans histiocytose, uttrykkes ikke CD1a eller S100. Dersom tester for BRAF og MAPK-ERK slår ut, er det av behandlingsmessig interesse.
Behandling relateres til alvorlighetsgrad. Asymptomatiske pasienter kan observeres uten medikamenter. Ved BRAF V600 mutasjon er vemurafinib (BARF hemmer) aktuell. Interferon alfa er et alternativ. Ved andre mutasjoner (NRAS, KRAS, PIK3CA, MAP2K1 og ALK er cobimetinib aktuell. Kortikosteroider reduserer inflammasjonen, men neppe mortaliteten.
Litteratur: Jridi M, 2023; Haroche J, 2020; Mazoor RD, 2013; Midtvedt Ø, 2014
Systemisk Juvenilt xanthogranulom
Kjennetegn. Hudforandringer, Nervesystem (CNS), lever og milt, øyet, svelg, muskler, Oftest barn under 1 års alder, men kan ses også hos eldre barn og voksne.
Litteratur: Hernandez-San Martin MJ, 2020; Collie JS, 2021.
2.) “C” gruppen (Cutan (hud) og mucocutan (hud og slimhinner)
Multisentrisk Retikulo-histiocytose
Definisjon. Multisentrisk retikulohistiocytose er klassifisert som en non-Langerhans celle histiocytose klasse 2b, (Zelger BWH, 1996).
Historie. Sykdommen ble beskrevet som egen tilstand i 1937 av Weber og Freudenthal, 1937 (Weber FP, 1937).
Epidemiologi. Sjelden. Vanligvis kvinner 50-60 år. Omkring 25 % har koeksisterende malignitet.
Symptomer. Alvorlig artritt (leddbetennelser) i hender med hurtig innsettende destruktiv (erosiv) symmetrisk polyartritt (ofte DIP) med hudlesjoner (perlesnor fasong). Xantomer hos 30 % og 30 % har serum lipid-abnormitet. Myalgi. Hos 60% kommer artropatier først (median 3 år, hos 18% etter og samtidig hos 21%. Kontrakturer kan utvikles. Utbredte hud- og betydelige artritt-forandringer.
Diagnose. Tidlig påvisning er essensielt for prognosen. God klinisk undersøkelse og biopsi er viktig. Biopsi fra hud og synovium (ledd) kan vise multiple histiocytter med mulitnukleære kjempeceller og matt-glass lignende eosinofilt cytoplasma. Histiocyttene inneholder PAS (periodic acid-Schiff) positivt materiale.
Behandlingen består av NSAIDS, Kortikosteroider, metotreksat og biologiske legemidler (Tariq S, 2016).
Forløp og prognose. Varierende, svingende sykdomsaktivitet over flere år. Tidlig behandling er viktig. Ubehandlet kan sykdommen medføre alvorlig, erosiv artritt med mutilerende artritt som resultat.
Litteratur: Tariq S, 2016
Begrenset Retikulo-histiocytose finnes også , men er ikke er omtalt her.
Xantogranulom gruppen: Ulike former som kan angripe fra små barn til voksne. Enkelte eller mange røde-gule knuter i huden. 0,5-1,0 cm i diameter. Dersom også andre organer omfattes, innordnes sykdommen i “L” Gruppen (se ovenfor)
Hudaffeksjon med histiocytter i fettvev. Arvelig eller etter langvarig parenteral fettrik ernæring. Ofte relatert til myelodysplastisk syndrom (MDS) (Howard MR, 1993).
3.) “M” (Malign/kreft) Gruppen. Malign histiocytose
Sekundære former ved lymfom og leukemi. Subtype av akutt myeloid leukemi
Symptomer: Hoste, redusert appetitt, anemi, dyspne
Klinisk: Lunger, lymfeknuter, lever, milt og CNS kan affiseres ved histiocytt-infiltrasjon (biopsi)
Biopsi. Ulike primære former som ved vevsprøve skilles fra lymfom. Mer enn 20% blaster ved benmargsundersøkelse.
4.) “R” (Rosai-Dorfman) gruppe og forskjellige former som ikke angriper hud
Rosai-Dorfman sykdom, Sinus histiocytose med massiv lymfadenopati (SHML)
Definisjon: Sjelden sykdom med mange ulike manifestasjoner der blant annet lymfeknuter hovner opp. Vevsprøve (biopsi) som er avgjørende for diagnosen viser et typisk bilde med histiocytter som inneholder lymfocytter. Angriper vanligst barn og unge voksne.
Symptomer: Feber, nattesvette, tretthet, vekttap
Medisinske undersøkelsesfunn: Varierende symptomer og forandringer: Hovne lymfeknuter, oftest på halsen, hudforandringer med fettatrofi, tetthet i nese og bihuler, trykk bak øyne og dobbeltsyn, forstørret milt. osteonekrose
Diagnose: Symptomer og undersøkelsesfunn kan gi mistanke. Biopsi er avgjørende.
Differensialdiagnoser: GPA (Wegeners granulomatose). Pannikulitt. Langerhans histiocytose. Lymfom. Sarkoidose. Tuberkulose. IgG4 relatert sykdom
Behandling: Immundempende medikamenter. Kortikosteroider kan være tilstrekkelig hos noen.
Litteratur: Abla O, 2018
5.) “H” Gruppen. Hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH) og Makrofag aktiverings syndrom (MAS)
Cytokin storm med ukontrollert aktivering av lymfocytter og makrofager (spesielle typer hvite blodlegemer i immunsystemet)
Se også makrofag aktiverings-syndrom (MAS)
Annet
Histiocytter ses også ved Kikutchi-Fujimoto sykdom (KFS) er en sjelden, benign, nekrotiserende lymfadenopati (sykdom i lymfeknuter), oftest på halsen hos unge kvinner. Histologi (vevsundersøkelse ved biopsi) viser histiocytter og nekrotiserende non-maligne funn. Vennligst les om KFS i eget kapitel.
Litteratur
- Tillotson CV, 2023 (Langerhans)
- Emile J-F, 2016 (Klassifikasjon)
- Allen CE, 2015 (Langerhans: Behandling)
- Grischikowsky M, 2015 (Langerhans: Management)
- Tariq S, 2016 (multicentrisk retikulohistiocytose)