151 Eosinofili (REV 064)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 064. Revmatologen skal ha god kunnskap om differensialdiagnostikk ved symptomer fra muskel- skjelettsystemet.

ICD-10: D72.1

Definisjon

Med eosinofili menes for høyt antall eosinofile leukocytter, vanligvis i blodbanen, men også i vev. Eosinofile leukocytter produseres i benmargen. Halveringstiden i blodet er 3-8 timer. Andelen utgjør der vanligvis 1-5%. Eosinofili defineres ved at andelen eosinofile i blodet er over 3-5% (Shomali W, 2017) og kan ses ved  flere revmatiske sykdommer (EGPA/Churg- Strauss vaskulitt, eosinofil fasciitt), men også en rekke andre tilstander (se nedenfor). 

Inndeling av for høyt antall eosinofile leukocytter (eosinofili)

  • Mild eosinofili: 0,6-1,6%
  • Moderat: 1,6-5,0%
  • Alvorlig eosinofili >5.0%

Årsaker

EGPA ved CT og biopsi fra lunger. Initial diagnose var eosinofil pneumoni.

Utredning av eosinofili

WHO anbefaler at første steg i utredningen er å utrede om sekundære årsaker til eosinofili foreligger. Det er ihht mulighetene listet overfor en oppgave som krever god anamnese og klinisk utredning. Neste steg er å vurdere om det foreligger en primær, klonal eosinofili i pasientens benmarg. da er også blodprøver som måling av sirkulerende blaster, dysplastiske celler (leukemi, myelodysplastisk syndrom), monocytose (EBV), forhøyet serum B12 eller tryptase (mastocytose) nivå (Shomali W, 2017).

Anamnese: (medikamenter, rusmidler, reise-anamnese, allergi, symptomer fra hud og andre organer)

Laboratorieprøver: Blodbilde med hemoglobin, trombocytter, leukocytter med differensial-tellinger, CRP, leverenzymer, nyrefunksjon, kreatin kinase (CK) og troponin T ved muskel-manifestasjon, tryptase ved tegn til mastocytose, elektroforese, IgE og urin. Høy vitamin B12 og høy alkalisk fosfatase (ALP) i blodet kan indikere myelo-proliferativ sykdom. Vurder indikasjon for tumormarkører.

Immunologiske prøver: ANCA, ANA

Bildediagnostikk. Røntgen- eller CT. undersøkelser av lunger. MR- eller PET/CT-undersøkelser ved mistanke om malignitet.

Benmarg og biopsi fra andre organer. Ved mistanke om malignitet eller annen alvorlig, uavklart eosinofili.

Annet. Vurdere avføringsprøve på parasitter (egg, larver). Trikinose påvises ved muskelbiopsi og antistoff. Gastroenterologiske symptomer undersøkes ved endoskopi og biopsier. Bronkoskopi ved uklare lungeinfiltrater.

Behandling

En kort kortikosteroid-kur forventes god effekt ved allergisk genese. Biologiske legemidler som hemmer IL-5, IL-13 og andre cytokiner brukes på spesielle indikasjoner (Fulkerson PC 2013).

Behandlingsalternativer ved alvorlig eosinofili (O’Sullivan, 2019)
Behandling Virkningsmekanisme
Kortikosteroider Reduserer eosinofile cellers overlevelse og fjerner eosinofile fra vev
Imatinib Hemmer tyrosin kinase aktivitet
Hydroksyurea Cytotoksisk legemiddel, spesifikk virkningsmekanisme er ukjent
Interferon-α Hemer utvikling av eosinofili og funksjonell respons

Litteratur

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book