135 Diabetes mellitus, Diabetisk hånd

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

 

Revmatiske kjennetegn på diabetes-relaterte komplikasjoner

Mikroangiopati medfører symptomer fra muskulatur, nerver, sener og bindevev

Diabetisk hånd er karakteristisk

Komplikasjoner sees hyppigst ved dårlig regulert diabetes (både type 1 og type 2)

 

ICD-10: E10 DM type 1. E11 DM type 2, M14.4 Diabetisk artropati

Diabetisk hånd “Preachers sign”. Pasienten kan ikke legge håndflatene mot hverandre på grunn av kontrakturer.

Definisjon

Med “diabetes” menes her diabetes mellitus (til forskjell fra diabetes insipitus som skyldes mangel på antidiuretisk hormon (ADH) og er en helt annen sykdom. Diabetes mellitus deles i type 1 og type 2.

Diabetes Type 1 er en autoimmun sykdom der insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen destrueres og insulin må tilføres. De fleste er barn eller unge ved diagnose. Fastende glukose ≥ 11 mmol/l og antistoff i blodet (GAD65 , IA2, sink-transportør 8, Insulin, ved å måle C-peptid, øycelleautoantistoffer) er grunnlag for diagnosen av type 1.

Diabetes type 2 er en stoffskiftesykdom som vanligvis oppstår blant voksne. Arv, kosthold og overvekt er disponerende faktorer. Diagnosen stilles på bakgrunn av blodprøven HbA1c når denne er ≥ 48 mmol/mol (6,5 %) på to prøver tatt på forskjellige dager. Grenseforhøyede verdier 42–46 mmol/mol (6,0–6,4 %) tyder på høy risiko for å utvikle diabetes type 2.

Illustrasjon: Pandey A, Usman K, Reddy H, Gutch M, Jain N, Qidwai S – Annals of medical and health sciences research (2013). CC BY-NC-SA 3.0

Revmatiske komplikasjoner

Pasienter med diabetes mellitus type 1 og type 2 har hyppigere plager fra bevegelsesapparatet enn friske personer. Dette skyldes hovedsakelig mikroangiopati som gir forandringer i muskulatur, nerver, sener og bindevev med spesielle symptom-kompleks til følge Komplikasjoner sees hyppigst ved dårlig regulert diabetes. Diabetes kontrolleres ved bruk av HbA1c (glykolyseringen av HbA står i forhold til den gjennomsnittlige intra-erythrocytære glykosekonsentrasjonen over de forutgående 6-10 ukene).

Diabetisk hånd

Diabetisk hånd syndrom (Limited Joint Mobility Syndrome, Diabetisk keiropati (cheiro = gresk for hånd) eller Stiff Hand Syndrome).

Epidemiologi: Diabetisk hånd syndrom rammer ca. 30 – 40 % av pasienter med insulinavhengig diabetes.

Patogenese: Sykdomsprosessen medfører økt bindevev (kollagen) som ikke nedbrytes. I tillegg oppstår forandringer i små blodårer (mikroangiopati) som påvirker blodsirkulasjonen huden og underhuden.

  • Tiltagende stivhet
  • Nedsatt bevegelighet
  • Redusert gripestyrke

Et tidlig undersøkelsesfunn er at fingrene ikke kan strekkes ut når håndflaten legges mot en bordflate. Tilsvarende forblir fingrene bøyd når håndflatene legges mot hverandre (Prayer’s/Preacher’s  sign: Se foto ovenfor).

Behandling: Best mulig regulering av blodsukkeret er forebyggende og kan bedre forandringene i et tidlig stadium. Tøyninger for å strekke ut fingrene kan ha effekt. I noen tilfeller er håndkirurgi nødvendig, men en må være klar over at komplikasjonsrisiko ved diabetes er større enn blant ellers friske som behandles for Dupuytrens kontraktur eller trigger finger.

Prognose: Behandlingseffekt er ofte skuffende, men noe beskyttelse mot utvikling og progresjon kan oppnås ved optimal kontroll av grunnsykdommen.

Goyal A, Cureus, 2018

  • Triggerfinger (stenoserende fleksortenosynovitt)
  • Infarkter i tverrstripet muskulatur
    • Presenteres med diffus hevelse i muskel, særlig i quadriceps, men også hofteadduktorer og legger. CK ofte forøket. Residiverer.
  • Neuro-artropati
    • Kan forutgå diabetes. Større ledd med deformitet (Charcot ledd).
  • Garrods pads
    • Hevelse på dorsalsiden av PIP, evt. også “heel pad nodules”.
  • Krystallartritter
    • Urinsyregikt utvikles på grunnlag av metabolsk syndrom som jo er assosiert med diabetes. Kondrokalsinose (pyrofosfat-arteritt) rapporteres ofte. Også hydroksyapatitt-liknende basisk fosfat krystallsykdom opptrer relativt ofte – spesielt som kalsifiserende tendinitt.
  • Osteomyelitt og Bakteriell artritt sees også hyppigere ved diabetes.

Litteratur

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book