ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

159 Degos syndrom / Köhlmeier-Degos sykdom / Malign atrofisk papulose

Øyvind Palm

Kjennetegn på Degos syndrom

Små, spredte hudforandringer

Sterke magesmerter, nerve- lunge og skader

Læringsmål REV 022. Symptomer og kliniske sykdomsbilder. Revmatologen skal ha god kunnskap om kliniske bilder, herunder atypiske kliniske bilder, samt differensialdiagnostikk/diagnoser ved mistenkt systemisk bindevevssykdom.
Læringsmål REV 038. Differensialdiagnoser ved vaskulitt. Revmatologen skal ha god kunnskap om differensialdiagnostikk/diagnoser ved samtidige symptomer fra multiple organer/vev ved systemiske vaskulittsykdommer.

ICD-10: I77.8

Definisjon

Degos syndrom (malign atrofisk papulose) på benet. Illustrasjon: Theodoridis A, Makrantonaki E, Zouboulis CC  Orphanet journal of rare diseases (2013). CC BY 2.0.

Degos syndrom (Köhlmeier-Degos sykdom / malign atrofisk papulose) er en sjelden thromboembolisk sykdom som manifester seg  i små og mellomstore blodårer (arterier og vener). Tilstanden er autoimmun, men har ellers ukjent årsak. Sykdommen kan medføre redusert blodsirkulasjon med til hud, tarm (50%) og sentralnervesystemet (20%), slik at vevsskade (iskemi med nekrose) oppstår. Revmatologens oppgave er å avgrense Degos syndrom fra revmatologiske differensialdiagnoser (Chung HY, 2009). Symptomer fra hud, nervesystem, gastrointestinaltrakten og ande organer avklares i samarbeid med relevante andre spesialister. Diagnosen stilles vanligvis av hudlege.

Historie

Degos sykdom som også er kjent som Köhlmeier-Degos sykdom, ble først oppdaget i 1941 av Kölmeier (Köhlmeier W. Multiple Hautnekrosen bei Thrombangitis obliterans. Arch Dermatol Syph (Wien) 1941;181:783–792) og deretter beskrevet som en unik trombotisk mikroangiopatisk sykdom i 1942 av Robert Degos (Degos R, Delort J, Tricot R. Dermatite papulosqameuse atrophiante. Bull Soc Fr Derm Syph. 1942;49:148–150).

Forekomst

Sykdommen syndrom defineres som en sjelden sykdom (definisjon: færre enn 1/2000. Angriper menn og kvinner, oftest i alder 20-50 år. Familiær forekomst kan foreligge, noe som tyder på en genetisk disposisjon.

Patogenese

I de fleste tilfellene kan kileformede tromber påvises med okklusjon i små arterier ved biopsi. I den systemiske varianten ses thrombo-okklusjoner i intestinale organer og sentralnervesystemet. Etiologien er ikke klarlagt. En vaskulitt, koagulopati eller primær dysfunksjon i endotel er foreslått. En genetisk disposisjon kan foreligge. Markert komplement C5b-9 nedslag i hud, gastrointestinal trakt og cerebrale kar er påvist (Margo CM, 2011).

Symptomer

Degos syndrom forekommer i to former: mild form der bare huden angripes (Degos acanthomatose) og en svært alvorlig form som også skader indre organer (tarm). Forhøyet CRP og senkningsreaksjon (SR) kan indikere utvikling av alvorlig forløp med symptomer som Dette kan føre til symptomer som feber, vekttap, magesmerter, nevrologiske utfall og pustevansker (Lu JD, 2021).

Hud. Sykdommen starter typisk med hudforandringer i form av rødlige eller rosa knuter (papler) 2-5mm i diameter. Disse gror etter noen dager, men etterlater typiske porselens-hvite, atrofiske sentre. Området omkring får små blodåretegninger (teleangiektasier). Hudforandringene ses oftest på underekstremiteter, men også på kropp, armer, penis, men ikke i ansikt og sjelden i håndflater eller fotsåler. Systemtomer på eventuell systemisk manifestasjon oppstår vanligvis senere.

Tarm. Etter uker – år kan sykdommen bli alvorlig komplisert («malign form») med sterke magesmerter (vaskulitt i tarmen), tarm-perforasjon og peritonitt.

CNS. Sentral-nervesystemet (CNS) kan angripes i form av hodepine, synsforstyrrelser, pareser, kramper. Cerebrale tromboser, massive blødninger, meningitt, encefalitt, radikulopati og myelitt er observert (Olmost L, 1977). 

Kardio-pulmonalt. Pleura (pleuritt) og/eller hjertet (perikarditt) kan angripes.

Øyemanifestasjoner er  sjeldnere (øyelokk, øye-muskler, conjunctiva og det indre øyet)

Diagnose

Diagnosen av Degos syndrom kan være vanskelig, da den kan ligne på andre sykdommer.

Blodprøver viser ikke spesifikke funn. Utenom forhøyet CRP og SR ved alvorlig forløp, forventes ingen spesielle funn.

Bildediagnostikk. MR-undersøkelse av hjernen kan vise multiple infarkter kombinert med små blødninger og kontrastmiddelopptak i dura. Angiografi kan vise stenoser og okklusjoner av små intrakraniale arterier. Abdominalt kan angiogram vise stenoser i arteria coelica som forsyner tarmen. CT- eller ultralydundersøkelser kan avdekke intra-thorakale og intestinale manifestasjoner.

Laparoskopi kan være avgjørende for å påvise tarmperforasjon.

Biopsi fra hud med papler kan vise overfladisk og dyp kronisk inflammasjon i blodårer og omkring nerver (perineural) med interstitielle mucin depoter.

Differensialdiagnoser

Behandling

Antitrombotisk terapi med acetylsalisylsyre (ASA) kan forebygge alvorlige sykdomsforløp (Kim PJ, 2021). Kortikosteroider brukes initialt for å dempe systemisk inflammasjon. Eculizumab (Soliris) er et intravenøst, biologisk monoklonalt antistoff som hemmer komplement C5 kan ha effekt i alvorlige tilfeller, men er utprøvende behandling (Margo CM, 2011). Kirurgisk laparoskopisk behandling ved tarmperforasjon (Sattler SS, 2022).

Prognose

Manifestasjoner begrenset til huden har god prognose. Sykdom uten systemiske komplikasjoner betegnes i blant som “benign atrophic papulosis”, mens systemisk form er malign (Heymann WR, 2009). Systemiske manifestasjoner kan utvikle seg flere år etter hud-manifestasjonene. De systemiske komplikasjonene kan i enkelte tilfeller være fatale, oftest på grunn av tarmperforasjon eller hjerneslag (Theodoridis A, 2013).

Litteratur

License

Share This Book