ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
155 Castleman sykdom, angiofolliculær lymfeknutehyperplasi, lymfoid hamartom (REV 023)
Øyvind Palm
ICD-10: D47.7 (andre svulster med usikkert malignitetspotensial)
Definisjon
Castlemans sykdom er en sjelden, benign sykdom som manifesterer seg hovedsakelig i lymfeknuter i mediastinum eller på halsen. Unifokal/unisentrisk sykdom angriper en enkelt lymfeknute, mens multifokal/multisentrisk sykdom angriper flere områder. Den multifokale typen deles i HIV-relatert-, Kaposis sarkom herpesvirus (HHV-8) relatert- og idiopatisk type. Andre multifokale former er TARFO syndromet som består av trombocytopeni, ascites, retikulin fibrose, redusert nyrefunksjon, organomegali (Srkalovic G, 2017) og POEMS syndrom -lignende type (polyneuropati, organomegali, endokrinopati, monoklonal plasma celle sykdom og hud (skin) (Dispenzeri A, 2019) (Carbone A, 2021).
Castlemans sykdom ivaretas vanligvis innen hematologi eller infeksjonsmedisin. Revmatologen bør likevel kjenne til sykdommen av differensialdiagnostiske grunner og fordi noen sykdomsformer kan behandles med biologiske legemidler som også brukes i revmatologi.
Historie
Beskrevet av Benjamin Castleman i 1956. Han beskrev økt antall lymfoide follikler med germinale sentre og markert kapillær proliferasjon, inkludert follikulær og interfollikulær endotel hyperplasi (Castleman B, 1956). På midten av 1980-årene ble sykdommen delt i unisentrisk type med en enkelt lymfeknute eller lymfeknuteregion og multisentrisk type med multiple angrepne lymfeknute-stasjoner. Sammenheng med HIV påvist i 1995 (Soulier J, 1995; Carbone A, 2021).
Forekomst
Sykdommen er sjelden og gode epidemiologiske data mangler. Unifokal manifestasjon er den vanligste formen. Menn angripes litt oftere av multifokal Castleman sykdom, mens det ikke er kjønnsforskjeller ved den unifokale formen. Sykdommene ses i alle aldersgrupper, inklusiv barn. Den multifokale formen debuterer likevel vanligst blant personer i 60-årene, mens unifokal type er vanligst i 40-årene. I USA har en beregnet at insidens for den multifokale formen er 5 per million pasientår (Simpson D, 2018).
Patogenese
En kjenner ikke etiologien til virus-negative typer av sykdomsvariantene. Lymfocyttproliferasjon, histopatologien og de systemiske manifestasjonene er sekundære til inflammasjon med høye cytokiner, hvorav IL-6 drevet inflammasjon er vist for multisentrisk type (Fajgenbaum DC, 2014).
Symptomer
Unisentrisk type
- Bare en lymfeknute er angrepet
- Debuterer med en stor, veldefinert, lymfeknute uten særlige smerter
- Sjelden forandringer i blodprøver
Multisentrisk HIV-relatert type
- Flere forstørrede lymfeknuter
- B-symptomer: Feber, anemi, kvalme, vekttap
- Hepatosplenomegali
Multisentrisk idiopatisk (ingen kjent relatert sykdom)
- Symptomer som ved ovenfor nevnte type
- POEMS syndrom assosiert subtype (polyneuropati, organomegali, endokrinopati, monoklonal plasma celle sykdom og hud (skin)
- TARFO syndrom med trombocytopeni, ascites, retikulin fibrose, redusert nyrefunksjon, organomegali
Diagnose
Klinisk undersøkelse bør omfatte palpasjon av lymfeknuter på hals, aksiller og lysker. Abdomen vurderes med tanke på oppfylninger og organomegali.
Laboratorieprøver: celletellinger med differensialtelling av leukocytter. CRP, SR, direkte antiglobulin test (DAT), lever- og nyrefunksjonstester kreatinin / eGFR, serum protein elektroforese med immunofiksasjon, serologi for HIV, urin-analyser. ANA-test av differensialdiagnostiske grunner.
Bildediagnostikk med CT-undersøkelser av thoraks, abdomen og bekken, alternativt brukes PET/CT som er nyttig for å definere utbredelse (uni- eller multifokal). Vev med høyest FDG-opptak bør velges for biopsi (Koa B, 2021).
Lungefunksjonstester kan være aktuelle dersom lunge-symptomer foreligger.
Biopsi med kapselfibrose og brede fibrose-bånd som går gjennom lymfeknuten. Økt antall lymfoide follikler spredt over cortex og medulla, ofte med flere germinale sentra av innen sammen mantelsone. Mantelsonene har løkskall mønster (Dispenzeri A, 2020).
| Diagnostiske kriterier for idiopatisk, multisentrisk Castleman sykdom (Dispenzeri A, 2020) | |
|---|---|
| Inklusjons kriterier | Ekslusions kriterier |
| I. Major kriterier (begge kreves) | Infeksjons-relatert tilstand |
| 1. Histopatologisk lymfeknute | 1. HHV8 |
| 2. Forstørret lymfeknute i ≥2 lymfeknutestasjoner | 2. EBV LPD |
| II. Minor kriterier (krever ≥2 av 11 med ≥1 laboratorium kriterier) | 3. Inflammasjon og adenopati av annen infeksjon |
| Laboratorium | Autoimmun /inflammatorisk sykdom |
| 1. Førhøyet SR eller CRP | 1. SLE |
| 2. Anemi | 2. Revmatoid artritt |
| 3. Trombocytopeni eller trombocytose | 3. Adult-onset Stills sykdom |
| 4. Redusert nyrefunksjon eller proteinuri | 4. Juvenil idiopatisk artritt (JIA) |
| 5. Polyklonal hypergammaglobulinemi | 5. Autoimmun lymfoproliferativt syndrom |
| 6. Hypoalbuminemi | Maligne lymfoproliferative sykdommer |
| Klinisk | 1. Lymfom |
| 1. Allmennsymptomer | 2. Multippelt myelom |
| 2. Stor milt og/eller lever | 3. Primær lymfeknute plasmocytom |
| 3. Væske akkumulering | 4. Follikulær dendrittisk celle sarkom |
| 4. Eruptive kirsebær-angiomer eller aggressive papler | 5. POEMS syndrom |
| 5. Lymfocytisk interstitiell pneumonitt | |
Differensialdiagnoser
- Histiocytose (Rosai Dorfman sykdom og andre)
- IgG4 relatert sykdom
- Kaposis sarkom (ved HIV)
- Kimuras sykdom
- Lymfom (Hodgkins og non-Hodgkins)
- Metastaser
- Myelofibrose
- POEMS syndrom (Polynevropati, Oraganomegali, Endokrinopati, Monoklonal gammopati, Hud-symptomer). Skilles fra POEMS-assosiert Castlemans sykdom
- Reaktiv lymfeknutesvulst
Behandling
Unisentrisk type: Kirurgisk fjerning er hos 90% vellykket uten tilbakefall.
Multisentrisk type: Antiviral behandling for virusrelatert tilfeller. for virus-negative former brukes biologiske legemidler i form av siltuximab (Sylvant) som hemmer IL-6, har vist lovende resultater (Lancet 2014). Et alternativ er en kort behandlingsperiode med rituksimab. Rituksimab er også brukt med eller uten etoposide ved HHV8-relatert Castlemans sykdom, noe som har bedret overlevelsen betydelig (Oksenhendler E, 2018). Ved høy systemisk inflammasjon suppleres med kortikosteroider (van Rhee F, 2018).
Litteratur
- Carbone A, 2021
- Dispenzeri A, 2020
- van Rhee F, 2018 (behandling)
- Kumar A, 2016
- Saed-Abdul-Rahman J, 2012.
- Wikipedia (engelsk)
