21 Bekhterevs Sykdom (ankyloserende spondylitt) og aksial spondyloartritt (REV 006)

Jan Tore Gran

Kjennetegn på Bekhterevs / ankyloserende spondylitt

Ungdom-ung voksen ved symptomdebut

Familie-disposisjon

Inflammatoriske ryggsmerter (>3 måneder med langvarig morgenstivhet og bedring ved fysisk aktivitet)

Redusert spinal bevegelighet ved klinisk undersøkelse

Økt SR eller CRP

HLA-B27 +

Læringsmål REV 006-020

ICD-10: M45

Definisjon

Syndesmofytter. Disse oppstår og blir synlige etter flere års sykdom. Case courtesy of Dr Aditya Shetty. Radiopedia

Bekhterevs sykdom kalles også ankyloserende spondylitt og er nær beslektet med aksial radiografisk spondyloartritt (se mer nedenfor). Sykdommen er en kronisk inflammatorisk revmatisk sykdom som medfører kroniske smerter og stivhet, hovedsakelig relatert til bekken, rygg og nakke. Sykdommen er genetisk nært assosiert til HLA-B27 og klassifiseres blant spondyloartrittene (SpA), der den er prototypen på SpA. Bekhterevs affiserer alltid iliosakralledd, oftest også columna. Den angriper også perifere ledd (artritt) og andre organer som øye, hjertet og nyrer. Ofte påvises også inflammatoriske forandringer i tarmen. Bekhterevs er en av få sykdommer som defineres ved diagnostiske kriterier. Disse krever at det foreligger entydige tegn til artritt i iliosakralledd ved røntgen- eller CT-undersøkelser i tillegg til karakteristiske symptomer (se mer om kriteriene nedenfor). Sykdomsårsaken ukjent.

Spondyloartritt er en gruppe diagnoser:

  1. Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt
  2. Psoriasisartritt (Spondoylitt, Oligoartritt, Monoartritt)
  3. Artritt ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom/enteropatisk artritt (Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom)
  4. Reaktiv artritt
  5. Udifferensiert spondyloartritt

Historikk

Bekhterevs sykdom er påvist i Egyptiske mumier. Man mener å ha påvist oblitererte iliosakralledd og bambus-columna hos Ramses II (1123-1213 f.Kr.). Hans 13. sønn Merenptah (1213-1202) hadde også Bekhterevs sykdom.

Sykdommen ble sannsynligvis først rapportert av Pausanias rundt år 100 e. Kr). Pausanias beskriver sammenvoksninger i skjelettet til den olympiske vinneren Protofanes. I Norge har vi ingen sikre historiske opptegnelser, men i den anatomiske beskrivelsen av kvinnen som ble funnet i Osebergskipet (820 e.Kr.) lyder det: “kvinnen var sterkt plaget av leddgikt med sammenvokste virvler i halsregionen, en fremover-lutet holdning og full av forkalkninger”. Dette er vel en beskrivelse som passer bedre med Bekhterevs sykdom enn revmatoid artritt, som faktisk først ble beskrevet i Europa nesten 1000 år senere.

Sir Benjamin Brodie (1783-1862) i 1850 og Pierre Marie (1853-1940) i 1898 var de første som beskrev sykdommen slik vi klinisk kjenner den i dag.

Bekhterevs sykdom ble lenge oppfattet som en variant av RA (revmatoid spondylitt). Vladimir Bekhterev hevdet i 1895 at tilstanden skyldes sykdom i nervesystemet.

Vladimir M. Bekhterev 1857-1927, russisk nevrolog og psykiater, St. Petersburg, diverse kontroverser med Ivan Pavlov, muligens henrettet av Joseph Stalin etter å ha gitt ham diagnosen paranoid schizofreni.

De modifiserte New York for kriterier bygger på ble publisert av Van der Linden S i Arthritis and Rheumatism i 1984. Disse bygger igjen på de kliniske Roma-kriteriene og New York kriteriene (Moll JM, 1973).

HLA systemet ble oppdaget i 1958 og en sammenheng mellom HLA-B27 og Bekhterevs ble beskrevet av Brewerton i 1973  (Thorsby E, 2009).

Vladimir Bekhterev. Illustrasjon: Kari Bulla. CC0

I 2009 ble det publisert kriterier (ASAS-kriterier) som skulle hjelpe klinikeren til å stille en Bekhterevs-lignede sykdom tidlig i sykdomsforløpet ved å inkludere HLA-B27 og MR-forandringer i kriteriene (Rudwaleit, M, 2009). Senere har en erfart at en diagnose (non-radiografisk SpA) basert på fravær av radiografiske usurer i iliosakralledd medfører feil diagnose i mange tilfeller og er lite egnet i klinisk praksis (se mer nedenfor).

Patologi

Ved Bekhterevs sykdom (og radiografisk SpA) foreligger inflammasjon og ossifikasjon i det aksiale skjelett som består av iliosakralledd og columna. I iliosakralleddene starter inflammasjonen i synovialhinnen på os ilium siden, men infiltrater av betennelsesceller kan også sees i subkondral benmarg. Et typisk trekk er inflammasjon i perifere områder der ligamenter, sener og leddkapsler fester seg på ben (entesitt/ entesopati).

Epidemiologi

Bekhterevs forekommer hyppigst i nordlige områder og 2-3 ganger hyppigere blant menn enn kvinner. Fra 1-4% av befolkninger i arktiske strøk har sykdommen mot omkring 0,2-0.5% i for eksempel Mellom-Europa og 0% i sørlige Afrika. Dette skyldes hovedsakelig at den disponerende genetiske egenskapen HLA-B27 er hyppigst i nordlige befolkninger. I Sør-Norge har 10% HLA-B27, i Troms 16% og hos norske samer 25%. HLA-B27 er hyppigst hos Haida-indianere og på Papua New Guinea (50%). En interessant observasjon er at i vestre deler av India infiseres HLA-B27-positive individer oftere av Plasmodium falciparum, hvilket kan forklare den lave insidensen av dette genet i tropiske strøk (Gran JT, 1973; Bakland G, 2013). 

Genetikk

Bekhterevs kan påvises hos 4-11 % av pasienters førstegrads-slektninger.

Omtrent 95 % av pasientene besitter vevstypen HLA-B27. Dette innebærer at ca. 5 % av HLA-B27 positive personer har Bekhterev.

HLA-B27

HLA-B27 forekommer hos mer enn 95% ved Bekhterevs (mot 8% blant menn og kvinner i i den sør-norske befolkningen) og er en serologisk spesifisitet som omfatter 24 forskjellige alleler som koder for mer enn 100 ulike produkter (proteiner) som ofte kalles subtyper (HLA-B27*01-..) (Kahn MA, 2013). Disse har bare små forskjeller i aminosyresekvensen. Alle subtyper, bortsett fra muligens 03, 06 og 09 er beskrevet ved Bekhterevs sykdom. Assosiasjonen til HLA-B27 er definitivt klarlagt, men ellers er årsaksforholdene fremdeles uavklarte. Vennligst les mer om HLA-B27 i eget kapittel.

HLA-B*27 er anses fortsatt som viktigste komponent i patogenesen. Det er vist at HLA-B27 påvirkes av tarmens mikrobiom (tarmbakterier)  og dens metabolitter. HLAB-27 kan misfoldes og indusere stress-respons i endoplasmatisk reticulum og såkalt “autophagy/unfolded protein responses” (UPR).  HLA-B27s tunge kjeder kan indusere inflammasjon via T-celler, NK-celler og myeloid celler. Induksjon av UPR gener utløser TNF-alfa, interleukin-17 (IL-17). IL-23 og interferon-γ, samt øker T-hjelper-celler (Th17 celler) (Pedersen SJ, Maksymowych WP, 2019).

Det er essensielt ikke å stille diagnosen Bekhterevs/ankyloserende spondylitt bare på bakgrunn av ryggsmerter og HLA-B 27, vennligst les mer om diagnostisering nedenfor.

Symptomer

Bekhterevs sykdom og radiografisk SpA begynner nesten alltid i relativt ung alder (under 45 år), og start etter 45 – 50 års alder er helt uvanlig. Det vanligste er gradvis innsettende smerter og stivhet i bekken og korsrygg – av og til i hele ryggsøylen. Stivheten er verst om natten, om morgenen og / eller etter å ha sittet eller ligget i ro. Ofte bedres plagene ved moderat fysisk aktivitet som kjennetegn på inflammatorisk ryggsmerte.

Brystkassen kan hos noen føles stiv og trang og har redusert bevegelighet. Hos omtrent 10 % opptrer perifer artritt, hyppigst i knær og hofter.

En av fire pasienter får øye-manifestasjon i form av akutt anterior uveitt (AAU). Av pasienter med AAU har 25 % Bekhterev.

Kvinner har mindre karakteristiske symptomer og utvikler ofte sykdommen senere (Gran JT, 1990)

Kardiologiske manifestasjoner, som atrioventrikulært blokk og aortainsuffisiens, affiserer omkring 5 % og utvikles hos de fleste sent i sykdomsforløpet.

Renal amyloidose ble tidligere sett hos omkring 1-5 %, men er blitt sjeldnere under effektiv anti-inflammatorisk behandling (vennligst les mer nedenfor).

Gastrointestinal sykdom: Ved kjent Bekhterevs/ankyloserende spondylitt kan subklinisk (“silent”) inflammatorisk aktivitet påvises i tarmen hos hele 60%, mens 6-14% utvikler klinisk IBD (ulcerøs kolitt eller Crohns) (Fragoulis GE, 2019)

Kliniske Undersøkelser

Schobers test. Illustrasjon: Wikipedia/Nasch 92 CC BY 4.0

Det første kliniske tegnet er ofte redusert sidebevegelighet av lumbal-columna. Noe senere ses avflatning av columnas naturlige lordose. Kvinner kan imidlertid bevare lenderyggens krumninger i lang tid. Dernest reduseres columnas ekstensjon (Spondylometri), så lenderyggens fleksjon (Schobers test) og sist columnas fleksjon (Spondylometri) og thoraks-ekskursjon. (se også REV 010 i innledningen om artritt).

Totalbevegeligheten av columna måles med spondylometer (fleksjon og ekstensjon fra L5 til C7 (vertebra prominens)).

Bevegeligheten av thoraks måles med thoraks-ekskursjon (målebånd under mamma hos kvinner og ved mamillen hos menn). Sluttstadiet ved Bekhterevs kan preges av økt thoracal kyfose og fleksjons-kontrakturer i hofter og knær.

Sykdomsutviklingen kan følges med Schobers test, lumbal sidebevegelighet, Spondylometri og måling av kroppshøyde (angir grad av kyfosering).

Thorakal kyfose kan også måles:

  • Ved occuput-vegg-avstand når pasienten står med hæler og rygg helt inntil en vegg.

Testing av sidebevegelighet

Testing av lumbalfleksjon (Schobers test)

Generell undersøkelse av ryggen er beskrevet i tidligere kapittel

Diagnostikk

Kroniske smerter og stivhet i rygg sammen med typiske røntgenforandringer i iliosakralleddene gir til en sikker diagnose. Radiografiske forandringer ses tidligere på CT- enn på røntgen. Det kan imidlertid gå fra 6-8 år mellom symptomdebut og  røntgen- eller CT-forandringer utvikles (Mau W, 1988). I denne perioden kan man ha mistanke om sykdommen manifesterer seg.

Oppfølging av mistenkt Bekhterev: (se også REV 009 (anamnese) og REV 010 (undersøkelse) i innledning/basiskunnskaper)

  • Inflammatorisk ryggsmerte som har vart i minst 3 måneder definert som: Debut før 40 år, nattlige smerter, bedring ved aktivitet, gradvis innsettende symptomer, ingen bedring av hvile. Imidlertid vil bare 30% med inflammatorisk ryggsmerte utvikle spondyloartritt på sikt (Wang R, 2018).
  • HLA-B27 foreligger
  • MR-undersøkelse som gir mistanke om inflammatoriske forandringer i iliosakralledd

Sieper. Ann Rheum Dis 2009; Seprano A, 2020

Bildediagnostikk

Radiologiske forandringer i ryggsøylen

Illustrasjon: Toverud K

Syndesmofytter: Paravertebrale ben-nydannelser som starter i skivens perifere bindevev (ytre lag av annulus fibrosus). Initialt lokalisert til den dorso-lumbale overgang.

Ligament-forbeninger: Kommer meget sent i forløpet. Lig. interspinosus og supraspinosus affiseres

Squaring: Utretting av den fremre del av virvellegemet

Shining corners: Erosjoner og sklerose på anteriore del av virvellegemet

Spondylitis anterior: Romanus lesjon = Squaring + shining corners

Ankyloserte apofyseledd og Spondylo-diskitt: Innebærer destruktive forandringer i skiven, tilstøtende dekkplater og virvellegeme og kalles Andersson lesjon.

CT av IS-ledd viser sakroiliitt. A) 27 år gammel mann med Bekhterevs og erosjoner på venstre side. Vide leddspalter bilateralt. B) 49 år gammel kvinne med Bekhterevs. Usurer både på ilium og sacrum-sidene, subkondral sklerose bilateralt. C) IBD-relatert artritt med usurer, sklerose og utvidet leddspalte. D) Begynnende brodannelse ved Bekhterevs. E) Anklyose hos en 65 år gammel mann med Bekhterevs i mange år.

Iliosakralledd-artritt

Røntgen. Initialt utvides leddspalten i iliosakralleddene, deretter oppstår erosjoner, avsmalning, benbroer og sklerose (både på sacrum- og ilium-siden av leddet). Sluttstadium = Ghost line (totalt oblitererte ledd). Dales gradering av IS-ledd ved røntgen:  0= Normale IS-ledd. I= Suspekte forandringer. IIa= Unilaterale definitive forandringer. IIb= Bilaterale definitive forandringer. III/IV= Uttalte forandringer. V= Total ankylosering (obliterasjon). Andre røntgenfunn: Atlanto-aksial dislokasjon (som ved revmatoid artritt). Bambus-columna (total ankylose).

CT-undersøkelse: CT visualiserer best de forandringene som kommer i benvev og bør være den foretrukne metoden for å stadfeste eller avkrefte Bekhterevs diagnosen ut i sykdomsforløpet. Ved Bekhterevs sykdom viser CT av Iliosakralledd alltid ujevne leddflater, usurer og sklerose.

MR-undersøkelse: De tidligste forandringene i iliosakralledd sees ved hjelp av MR. Man får her visualisert bløtdeler, og synovitt kan påvises i et tidlig stadium. Benmargsødem er et tidlig funn ved MR. Forandringer i columna kommer vanligvis i et senere stadium enn funn i iliosakralleddene.

-Feiltolkning av MR. I barne- og ungdomsalder kan  MR-funn forveksles med normale bruskforandringer, slik en ser når barn og ungdom vokser (Kucybała I, 2018). MR-resultatene kan også påvirkes av forutgående fysisk trening. Blant unge, friske idrettsutøvere ble ødem som ikke kunne skilles fra sakroiliitt funnet hos hele 30-41% (Weber U, 2018). Hos kvinner kort tid etter etter fødsel er forekomsten av MR-forandringer i iliosakralledd også høy (33%) og selv to år etter fødsel ses forandringer hos 21%. Selv blant kvinner som aldri har født er forekomsten av MR-forandringer 14% (Hoballah A, 2020). En må derfor aldri basere en diagnose på MR-forandringer alene. Illustrasjon: Prakash D, Prabhu SM, Irodi A – The Indian journal of radiology & imaging (2014)CC BY-NC-SA 3.0.

Laboratorieprøver

Senkningsreaksjon (SR) og CRP er ofte  forhøyet og særlig ved samtidig perifer artritt.

HLA-B27 foreligger hos 95% ved idiopatisk Bekhterevs sykdom. Når sykdommen er relatert til inflammatorisk tarmsykdom (IBD) påvises HLAB-27 hos 75% (Palm O, 2002)og ved psoriasis-relatert  spondylitt hos 50%.

Kriterier for diagnose og for klassifisering

Diagnostiske kriterier for Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom er en av få revmatologiske tilstander med publiserte kriterier som kan brukes for å stille en diagnose (diagnostiske kriterier).

De modifiserte New York kriterier bygger på ble publisert av Van der Linden S, 1984. Disse bygger på de kliniske Roma-kriteriene og New York kriteriene (Moll JM, 1973).

A. Diagnose

1. Kliniske kriterier

  • Korsryggsmerter og stivhet i mer enn tre måneder. Symptomene bedres av fysisk aktivitet, men ikke av hvile (inflammatorisk ryggsmerte)
  • Redusert bevegelighet i lumbal-columna i både sagital- og frontalplan
  • Redusert thoraks-ekspansjon relativt til normale verdier for alder og kjønn

2 Radiologiske krav: Sakroiliitt minst grad 2 bilateralt eller grad 2-3 unilateralt på røntgen eller CT

B Gradering

  • Definitiv diagnose etter radiologiske krav må i tillegg oppfylle minst ett klinisk kriterium
  • Sannsynlig diagnose hvis
    • Tre kliniske kriterier (uten røntgen eller CT)
    • Radiologiske krav foreligger uten symptomer i kliniske kriterier (andre årsaker til sakroiliitt bør vurderes)

Klassifikasjons-kriterier for aksial SpA etter ASAS kriteriene

Aksial spondyloartritt klassifiseres i henhold til ASAS klassifikasjonskriterier og deles  inn i to undergrupper: Non-radiografisk spondyloartritt (non-radiografisk SpA) og radiografisk SpA. Non-radiografisk SpA er i noen tilfeller er en tidlig fase av Bekhterevs sykdom, andre ganger et uspesifikt funn eller tegn på annen sykdom. Radiografisk SpA er nærmest identisk med Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt. Klassifikasjonskriterier brukes hovedsakelig for forskningsformål.

Non-radiografisk SpA

Non-radiografisk SpA kan representere en tidlig form for radiografisk SpA eller en mildere type med bedre prognose enn klassisk Bekhterevs (Baraliakos X, 2015). Imidlertid utvikler ikke alle som fyller kriteriene for non-radiografisk SpA en inflammatorisk revmatisk sykdom. Kriteriene kan brukes til å følge opp pasienter som med usikre symptomer (inflammatorisk ryggsmerte) og undersøkelsesfunn i en periode, men  egner seg ikke for umiddelbar diagnostisering (van der Linden S, 2015).

ASAS kriteriene for aksial SpA

1. Forutsetninger

2. SpA blir delt i to hovedgrupper:

  • Radiografisk (bildediagnostisk) SpA
    • Radiografisk sakroiliitt (på CT- røntgenbilder eller sikre MR-funn) 
    • + ett SpA-funn (se nedenfor)
    • Radiografisk SpA er i stort sett identisk med Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt)
  • Non-radiografisk SpA
    • HLA-B27 (arvelig disposisjon, påvises i blod)
    • + minst to SpA-funn (se nedenfor)

3. SpA-funn

van den Berg R, 2010

Differensialdiagnoser

Andre spondyloartritt-sykdommer, osteitis condensans ilii (radiologisk sklerose ved IS-ledd), DISH og andre hyperostoser / osteosklerose, osteopetrose: Osteosklerotiske metastaser (voksne: prostataca. og brystkreft), osteomyelitt (osteoskleroserende form), osteonekrose, sarkoidose, Paget sykdom, myelofibrose (primær sykdom eller sekundær til intoksikasjon eller malignitet), Erdheim-Chester sykdom (en histiocytose),  hyper-vitaminose D, hypo-paratyreoidisme, mastocytose, tuberøs sklerose.

Svangerskap

En forventer at sykdommen forløper omtrent uendret gjennomsvangerskap og i påfølgende år postpartum (Ursin K, 2018). Data fra Korea tyder på at svangerskap ikke medfører økt risiko for preeklampsi, eklampsi eller for tidlige fødsler. Det er ikke sett økt rate av misdannelser eller sykdom blant spebarn av møde med Bekhterevs (Chang SH, EULAR 2020: OP0082).

Behandling

Målsettingen med behandlingen er å redusere symptomer (smerte og stivhet), opprettholde fysisk funksjon, minimalisere komplikasjoner fra columna, perifere ledd, øyne, indre organer og den mentale belastningen.

Før behandlingen er det viktig å informere pasienten om hensikten med behandlingen og hvorledes medikamenter virker. Pasientinformasjon fra legeforeningen/Norsk Revmatologisk Forening kan gjerne brukes. Retningslinjer for behandling er et godt utgangspunkt for medikamentvalg. I tillegg gjøres individuell vurdering (tilpasset legemiddelbehandling)  i forhold til alder og vekt, medikament-anamnese og komorbiditet, vaksinasjoner og svangerskap eller svangerskapsønske. Velger en behandling utenfor godkjent indikasjon / utprøvende behandling tas også spesielle hensyn.

Pasienter med høy sykdomsaktivitet eller perifer artritt forventes å ha god effekt av biologiske legemidler som TNF-hemmere. Disse reduserer inflammasjon og symptomer. Mot symptomer som smerter og stivhet brukes NSAIDs. Perorale kortikosteroider gir sjelden effekt.

NSAIDs

Non-steroide inflammatoriske legemidler (NSAIDs) er hjørnestener utenom paracetamol i behandlingen av smerter og stivhet i rygg og ledd. Perifere ledd og (unntaksvis) iliosakralledd kan injiseres med kortikosteroider ved artritt. Dersom sykdommen er kombinert med inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom) kan NSAIDs i likhet med Cox-2 hemmere medføre forverring av inflammasjon i tarmen og må da avsluttes. En forsøker å unngå diklofenak fordi medikamentet kan øke risikoen for myokardinfarkt (Dubreuil M, 2018).

Fysisk trening og fysioterapi

Økende stivhet og annen strukturell sykdomsforandring i columna kan medføre at rygg og nakke krummes (økende thoracal kyfose). Slik fremover luting kan antakelig reduseres ved ulike tiltak:

Daglige øvelser og ved at pasienten tilbringer minst 30 min. per dag på maven (helst også om natten). Av samme grunn bør hodeputen være lavest mulig. Ryggsvømming unngås, mens brystsvømming oppmuntres. Optimal effekt kan oppnås ved regelmessig gruppetrening ledet av fysioterapeut med intensiverte perioder på opptreningsinstitusjon (Dagfinnrud H, 2008). Studier tyder på at intensivert fysisk trening også reduserer den økte risikoen for kardiovaskulær sykdom ved Bekhterevs sykdom (Sveaas SH, 2014).

DMARDs

Sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs) brukes mot eventuell perifer artritt (metotreksat, sulfasalazin), men spiller en liten rolle. Prednisolon og andre kortikosteroider brukes vanligvis heller ikke.

TNF-hemmere

Dersom NSAIDs ikke har tilstrekkelig effekt etter 2-4 ukers behandling vurderes behov for biologiske legemidler, hovedsakelig i form av en TNF-hemmer. TNF-hemmere har god effekt ved Bekhterevs sykdom og radiografisk SpA, særlig der det foreligger tegn på høy inflammatorisk aktivitet (høy CRP, høye utslag på sykdomsaktivitetsmål). Vanligvis kombineres ikke med metotreksat. Biologiske medikamenter forventes å ha mer usikker effekt ved non-radiolgrafisk SpA.

IL-17 hemmere

Dersom TNF-hemmere ikke kan brukes, er interleukin-hemmer IL-17 (sekukinumab, Cosentyx) et alternativ.

JAK-hemmere

JAK hemmere har i utprøvende behandling vist lovende effekt, men er pr 2021 ikke godkjent for bruk ved spondyloartritt, inklusiv Bekhterevs sykdom.

Pasientopplæring

Pasientopplæring er vesentlig med informasjon om livsstil, fysisk aktivitet med trening, øvelser og fysioterapi, samt riktig bruk av medikamenter.

Retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer

EULAR: Van der Heijde 2017:

EULAR: Mandi P, 2014 (Bildediagnostikk)

ACR 2019: Ward MM, 2019

ASAS (MR-lesjoner) Maksymowych WP, 2019

Norsk revmatologisk forening/Legeforeningen

Prognose

En norsk studie viste at etter 22,6 års sykdom var over 40% ute av arbeidslivet (Bakland G, 2011). Generelt regner en med at over 50 % av pasientene kan fortsette i yrkeslivet frem til pensjonsalderen. Imidlertid vil en del måtte skifte yrke på grunn av plagene. Yrker som krever at man sitter eller står lenge i samme stilling, anbefales ikke. Likeledes vil yrker som medfører store fysiske belastninger være lite egnet. Sykdommen er kronisk og varer livet ut. Karakteristisk for sykdommen er at dårlige perioder veksler med gode perioder. Sykdomsaktivitet målt ved CRP og ankylosing spondylitis activity score (ASDAS) er vist å korrelere med tegn til aterosklerose (Berg IJ, 2015). Ingen økt kreftrisiko, men noe økt mortalitet. En norsk studie fant standard mortalitetsrate (SMR) 1,63 for menn og 1,38 for kvinner med ankyloserende spondylitt. Kardiovaskulær sykdom var vanligste dødsårsak. Høy inflammatorisk aktivitet og lang sykdomsvarighet var risikofaktorer (Bakland G, 2011).

Litteratur

Gran. Semin Arthritis Rheum 1993; 22: 319-34.

Gran. Tidsskriftet 1998; 118: 4537-40

Pedersen SJ, Maksymowych WP, 2019

Shehan. Rheumatology 2010; 49: 621-31

Khan. Curr Rheum Rep 2010

Szabo et al. Arthritis Rheum 2011

Dagfinnrud H, Tidskr nor legefor, 2010

Thorsby E, 2009 (HLA-B27)

RheumaKnowledgy, 2014

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran. All Rights Reserved.

Share This Book