50 Behandlingsprinsipper og behandlings-retningslinjer ved bindevevssykdommer (REV 033)

Behandlingsprinsipper ved bindevevssykdommer

Øyvind Palm

Læringsmål REV 033

Behandlingsprinsipper

Initiering av behandling og tilhørende oppfølging ved inflammatoriske systemisk bindevevssykdommer krever flere forutsetninger:

Forutsetninger for behandlingsstart av inflammatoriske bindevevssykdommer

Behandlingen bygger først og fremst på evidens baserte data (kunnskapsoppsummering, metaanalyser, store randomiserte, kontrollerte studer), men på grunn av sykdommenes sjeldenheten, må en iblant også inkludere tiltak basert på erfaring og i blant utprøvende behandling. En må da være klar over at konklusjonene ikke er like sikre (vennligst se kapittel om Forskningspublikasjoner). Eksempler på dette er anbefalinger om bruk av hydroksyklorokin (Plaquenil) ved Sjøgrens syndrom og metotreksat mot arteritis temporalis.

Behandlingsprinsipper kombinerer ikke-farmakologiske tiltak og legemidler  (kortikosteroider, DMARDs, biologiske legemidler og utprøvende behandling). Ikke-farmakologisk kan pasienter ha behov for hjelpemidler for å mestre hverdagen bedre, for eksempel tilrettelegging ved tap av muskelkraft (myositt), redusert bevegelighet i bindevev (systemisk sklerose) eller ledd (SLE). Det kan også være nødvendig med oksygentilskudd ved betydelige lunge-manifestasjoner. Rehabilitering ved hjerte- og lunge-manifestasjoner og tilpasset fysisk trening ved myositt er også aktuelle eksempler.

Det finnes mange medikamenter som brukes enten alene eller i kombinasjon innenfor eller utenfor godkjente behandlingsindikasjoner. Den farmakologiske behandlingen av systemiske bindevevssykdommer kan deles inn i

Retningslinjer for behandling av systemiske bindevevssykdommer

Systematisk oppbygging av medisinsk kunnskap over de siste 5-6 dekader har bidratt betydelig til at alvorlige revmatiske sykdommer diagnostiseres tidligere og behandles mer effektivt. Behandlingen av inflammatoriske revmatiske sykdommer skal derfor bygge på evidensbasert medisinske metoder så langt som mulig. Slike retningslinjer baseres på resultater av randomiserte kliniske studier, andre publiserte vitenskapelig baserte undersøkelser og ekspert-gruppers uttalelser (Boudou Retlas KD, 2015). Retningslinjerer er evaluert og sammenfattet i sykdomsspesifikke behandlingsretningslinjer både på internasjonalt og nasjonalt. Nasjonale veiledere og nasjonale retningslinjer utarbeides av Helsedirektoratet (helsenorge.no). I Norge finnes mange regionale og overregionale faglige veiledere, retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer. Eksempler på slike er veileder fra Norsk Revmatologisk Forening som inneholder prosedyrer.

Bruk av retningslinjer i klinisk praksis har likevel flere ulemper og skal håndteres etter kloke valg.


Behandlingen følger i utgangspunktet internasjonalt publiserte retningslinjer og behandlinger og nasjonale veiledere (se nedenfor).

EULAR -anbefalinger (Europeiske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

ACR -anbefalinger (Amerikanske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

BSR-anbefalinger (Britiske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift)

Norsk Revmatologisk Forening (NFR): Nasjonal veileder/prosedyrer

Behandlingsretningslinjer for artritt er omtalt i eget kapittel

Behandling basert på resultater av randomiserte kontrollerte studier (RCTs) foretrekkes. For enkelte behandlings-indikasjoner innen de systemiske bindevevssykdommene foreligger ikke aktuell publisert litteratur. Grunnlaget for behandlingen baseres da på rapporterte resultater fra enkelte lignende tilfeller (case series, case reports) og i samråd med erfarne kolleger.

Det er også viktig å ta hensyn til pasientens alder (barn med revmatisk sykdom eller geriatrisk pasient), annen medikasjon (interaksjoner.no), komorbiditet og situasjon (svangerskap og revmatisk sykdom).

Målstyrt behandling («Treat to Target») innebærer at man før behandlingen setter seg et mål for hva en ønsker oppnå med behandlingen av den systemiske bindevevssykdommen. Det er før behandlingsstart da nødvendig å notere verdier på variabler som en vil følge opp. Nærmere informasjon finnes i de ulike behandlingsanbefalingene.

Oppfølging av immundempende behandling gjøres vanligvis av revmatolog i samarbeid med fastlege og følger prinsipper som er beskrevet i kapittelet om Utredning, behandling og oppfølging av revmatiske sykdommer.

Ikke alle pasienter  responderer som forventet på behandlingen. Behandlingssvikt (non-respons) har ulike årsaker og er beskrevet i eget kapittel.

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book