8 Artritt ved systemiske bindevevssykdommer (REV 008)

Artritt ved systemiske bindevevssykdommer

Øyvind Palm

Læringsmål REV 008

Systemiske bindevevssykdommer som Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, myositt, MCTD og systemisk sklerose kan debutere med artritt. Symptomer fra ledd (stivhet, hevelse, smerte, økt varme over leddet) er også vanlig i sykdomsforløpet. Vanligvis er skjelettskadene mindre enn ved revmatoid artritt (RA), men overlapp-former finnes, for eksempel mellom SLE og RA (“rhupus”) som vist ovenfor.

Ved nye symptomer på polyartritt som angriper fingerledd, er revmatoid artritt og psoriasisartritt vanligere bakenforliggende årsak enn bindevevssykdommer. Også artrose må vurderes. Til forskjell fra revmatoid artritt ses vanligvis ikke anti-CCP antistoff i blodet ved systemiske bindevevssykdommer, men antinukleære antistoff (ANA) forventes. CRP er vanligvis lav ved systemiske bindevevssykdommer (og ved artrose).


Systemisk lupus (SLE) og artritt

Artritt og instabile fingre ved systemisk lupus erythematosus (SLE).

Ledd-affeksjon er blant de første og vanligste manifestasjonene ved Systemisk Lupus Erythematosus (SLE). Akutt artritt kan etterligne revmatoid artritt (RA) og medfører ledd-smerter, hevelser og stivhet. De vanligste affiserte ledd ved SLE er fingerledd, etterfulgt av knær. Symptomene følger ofte sykdomsaktiviteten. Artritt over tid kan føre til betydelige feilstillinger i form av Jaccoud artropati. I fingrene ses ulnar drift og svanehals- deformiteter.  Smerter er ikke nødvendigvis så fremtredende og håndfunksjonen opprettholdes påfallende bra.

Radiologisk ses vanligvis ikke usurer til tross for store feilstillinger, men det finnes unntak der leddmanifestasjonen ved SLE er lik RA. Når SLE overlapper med RA kalles tilstanden «rhupus» og pasientene har ofte både anti-CCP og lupus-antistoff i blodet.

Det er viktig å skille artritt ved SLE fra osteonekrose som oftest rammer hofter og skuldre. Også tenosynovitt, fibromyalgi og uspesifikk artralgi er vanlig ved SLE.

Behandlingen av artritt er med sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs) og ganske lik som ved RA, og metotreksat er mest

Usurerende artritt i MCP- og PIP-ledd, samt håndrøtter ved overlapp mellom SLE (foto ovenfor) og RA (rhupus). Vanligvis utvikles ikke usurer ved SLE, selv om feilstillingene er betydelige.

brukt. Alternativer er leflunomid, eller biologiske legemidler som abatacept eller rituksimab.

TNF-hemmere kan indusere lupus eller residiv og brukes bare i utvalgte tilfeller med uttalt SLE-artritt.

Illustrasjon ovenfor: Ikeda K, Sanayama Y, Makita S, Hosokawa J, Yamagata M, Nakagomi D, Takabayashi K, Nakajima H – Clinical & developmental immunology (2013). CC BY3.0.

Illustrasjon røntgenbilde: Min JK, Lee KA, Kim HR, Kim HY, Lee SH – The Korean journal of internal medicine (2014). CC BY-NC 3.0

Litteratur

Sjøgrens syndrom og artritt

Sjøgrens syndrom medfører leddsmerter og artritt som ses hos opp til 30%. Som ved SLE affiseres ofte fingre, håndledd og knær.
Fordeling av artritt -manifestasjoner ved Sjøgrens syndrom  
Affiserte ledd Forekomst
MCP 51%
PIP 47%
Håndledd 32%
Knær 23%
Ankler 14%
MTP 3%
Fauchias AL, 2010

Leddmanifestasjonene ved Sjøgrens syndrom er sjelden usurerende som ved RA og forløper mildere enn ved SLE. Ved uttalt artritt må en vurdere om sykdommen primært er en artritt-sykdom, særlig revmatoid artritt (RA), med et sekundært Sjøgrens syndrom. Blant sykdomsdempende legemidler er metotreksat mest valgt ved artritt.

Retningslinjer/anbefalinger (EULAR)

Litteratur

Myositt og dermatomyositt

Artritt er en velkjent sykdomsmanifestasjon som forekommer hos 18-55% med myositt. Oftest foreligger milde ledd-symptomer i form av artralgi og kun lette artritter i fingre. Symptomer oppstår tidlig i sykdomsforløpet og ledd-distribusjonen er som ved revmatoid artritt (RA).

Antisyntetase syndrom: clubbing og periungealt erythem. Clubbing (pulmonal osteoartropati) indikerer kronisk lungesykdom.
Ved antisyntetase syndrom forekommer artritt hos 20-70%, vanligst ved a-Jo-1 antistoff. Ofte utvikles instabilitet og noen ganger deformitet i enkelte ledd, og clubbing/hypertrofisk osteoartropati selv om smerter er lite fremtredende. Vanligst affiseres tommels ytterledd (IP-1), såkalt «floppy thumb».

Usurerende artritt kan ses, ikke minst i tilfeller som overlapper mot revmatoid artritt (RA) (Wasko MC, 2019). Ved uttalt polyartritt må en spesielt vurdere om myositt er et ledsagende symptom til en primær artritt-sykdom (RA) eller annen systemsykdom, slik som sarkoidose. Behandling med metotreksat kan ha god effekt både på muskel- og ledd-manifestasjonene.

Også MDA5-antistoff relatert myositt er forbundet med artritt, men først og fremst lunge-affeksjon, samt hud-forandringer.

Illustrasjon: Cavalcante Esposito AC, Gige TC, Miot HA, 2016. CC BY-NC 4.0

Litteratur

Systemisk sklerose

Manifestasjoner I muskel-skjelettsystemet ses hos ca. 40% med systemisk sklerose og særlig ved sykdomsdebut og den diffuse formen.

Typisk symptom på artritt er leddsmerter, redusert bevegelighet og hevelse. I noen tilfeller mistolkes symptomene som revmatoid artritt (RA). Ved undersøkelse varierer manifestasjonene fra periartikulær osteopeni og smale leddspalter, mens usurerende artritt er uvanlig (Allali F, 2007). Iblant ses ved røntgen en resorpsjon av terminale falanger (acro-osteolyse) som kan være assosiert til subkutan kalsinose.

Litteratur

MCTD

MCTD: “puffy hands” og artritt. Før (A) og etter behandling med tocilizumab (C).

Leddsmerter forekommer hos 90%.

Artritt inngår i klassifikasjonskriteriene for MCTD og ses hos ca. 50% (Burdt MA, 1999). Både erosiv type og Jaccoud-ledd (som ved SLE) forekommer.

Diagnosen gjøre klinisk, med ultralyd eller MR-undersøkelser. Behandlingen er NSAIDs og ved behov velges metotreksat eller behandling som ved SLE. Illustrasjon: Cabrera N, Duquesne A, Desjonquères M, Larbre J-P, Lega J-C, Fabien N,5, Belot A, 2016. CC BY-NC 4.0

Litteratur

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book