19 Artritt-Dermatitt syndrom, BADAS (REV 008)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Diagnosekoder ICD-10 L30.9 (uspesifisert dermatitt)

.

Kjennetegn på artritt-dermatitt syndrom

Opprinnelig beskrevet ved  by-pass av tarm ved adipositas.

Kalles også bowel-associated dermatosis-arthritis syndrome (BADAS).

Dermatitt, artralgi, artritt, tendinitt.

REV 008. Revmatologen skal ha god kunnskap om differensialdiagnostikk og differensialdiagnoser ved artrittsykdommene, herunder: de inflammatoriske revmatiske artrittsykdommene

ICD-10: M02.0 Artritt etter by-pass tarm

Definisjon

Dermatitt hos et barn med ulcerøs kolitt. Residiverende neutrofil dermatose / Bowel-associated dermatosis-arthritis syndrome =BADAS

Artritt-dermatitt syndrom er en non-infeksiøs neutrofil dermatose der utslett og artralgi er typiske kliniske trekk. Tilstanden er assosiert med kronisk tarmsykdom eller blant pasienter med adipositas som opereres med by-pass av tarm.  Kalles også bowel-associated dermatosis-arthritis syndrome. Opprinnelig beskrevet etter jejuno-ileal bypass mot adipositas, men ses også etter andre by-pass-operasjoner i tarmtrakten. Tilstanden skilles fra ekstraintestinale manifestasjoner ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) (Zaho H, 2016).

Historie

Artritt-dermatitt syndrom ble først beskrevet av Ely in 1980 (Ely PH.1980). Den er også kalt short-bowel syndrom fordi symptomene ble observert blant mer enn 20% av pasientene som var operert med jejuno-ileum bypass kirurgi. Senere er mange tilfeller rapportert, men også lignende sykdomsbilder ved tarmsykdom, men uten forutgående opertativ behandling (Zaho H, 2016).

Symptomer

Artralgier, artritt, myalgi, dermatitt og tendinitt (artritt-dermatitt syndrom). Ofte forekommer også påvirket allmenntilstand med feber, frysninger og influensa-lignende symptomer. Hud-symptomer er røde punkter/flekker med diameter 3-10mm og ujevne kanter. Huden blir gradvis hardere i løpet av 1-2 dager før det dannes papulo-pustler med diameter 2–4 mm. Hudforandringene kan ligne Sweets syndrom. Artritt kan omfatte IP-ledd og håndledd og en non-destruktiv (Zaho H, 2016).

Symptomene kan være mer fremtredende enn de kliniske funnene. Revmatiske symptomer kan oppstå mange år etter inngrepet. Illustrasjon: Oldfield CW, JAAD case reports, 2016. CC BY-NC-ND 4.0

Immun-relaterte komplikasjoner ved Artritt-Dermatitt syndrom

Carubbi F 2013

Utredning

Anamnesen omfatter forutgående med adipositas som er operert med by-pass av tarm, samt typiske symptomer (se ovenfor).

Klinisk gjøres en generell undersøkelse med vekt på forandringer i hud, underhud og ledd. Symptomer fra øyne, lunger, nyrer og hjerte vurderes.

Laboratorieprøver. Rutineprøver kan omfatte CRP, SR, hgb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, elektrolytter, lever-, nyre-, og thyreoidea-funksjonsprøver, glukose og kreatin kinase CK. Differensialdiagnostisk kan ANCAANA og antifosfolipid antistoff (lupus antikaogulant, anti-kardiolipin- og beta-2 glykoprotein) være aktuelt. Urin-stiks. En forventer ingen spesifikke funn. RF, anti-CCP, ANA, immunglobuliner og urinsyre er vanligvis i referanseområdene. Blodkulturer og dyrkning fra huden er uten oppvekst. Økt kryoglobulin er påvist i noen tilfeller  (Patton T, 2009).

Bildediagnostikk kan omfatte CT av thoraks og abdomen.

Biopsi (stanse) fra hud er aktuelt av differensialdiagnostiske grunner.

Andre undersøkelser basert på symptomer er EKG og ekkokardiografi, øyelegevurdering, nevrografi.

Behandling

Affeksjonene er meget vanskelige å behandle. I noen tilfeller kan bakteriell overvekst foreligge, slik at antibiotika da kan ha effekt.

Litteratur 

Carubbi F, Exp Rev Clin Imm, 2013

Zaho H, 2016

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book