127 Alopeci, hårtap, håravfall

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Kjennetegn på alopeci

Alopecia areata betegner flekkvis hårtap (ofte myntformet).

Alopecia totalis/universalis beskriver mer omfattende håravfall som kan omfatte øyebryn, øyevipper, armhuler og perigenitalt. også negler kan angripes.

Alopeci forekommer som del av revmatiske sykdomsbilder, oftest systemisk lupus erythematosus (SLE)

 

 

ICD-10: L 63

Alopeci ved systemisk lupus (SLE)

Definisjon

Hårtap (leuvium) er begrepet hårtap, mens alopeci betegner tilstanden. Alopeci kan deles inn i tilstander der hår-folliklene er normale, men hårveksten er unormal og tilstander med skadede hårfollikler. Generelt er androgen alopeci også blant kvinner den vanligste årsaken. Alopeci er av revmatologisk interesse fordi symptomer forekommer som del av revmatisk sykdom (se nedenfor).

Alopecia areata betegner flekkvis hårtap (ofte myntformet).

Alopecia totalis/universalis beskriver mer omfattende håravfall som kan omfatte øyebryn, øyevipper, armhuler og perigenitalt. også negler kan angripes.

Alvorlig hårtap (diffus telogenisk effluvium) oppstår vanligvis med en latenstid på 3-4 måneder etter utløsende årsak. Illustrasjon: Kole AK, Ghosh A – Indian journal of dermatology (2009). CC BY 2.0

Epidemiologi

Omtrent 2% av befolkningen opplever alopeci, og hos ca. 1% blir tilstanden kronisk. Ved SLE ses Alopeci hos 27-64% og inngår i klassifikasjonskriteriene.

Sykdomsårsaker

Diagnosen og bakenforliggende årsak baseres på en grundig anamnese og klinisk undersøkelse supplert med laboratorieprøver. I noen tilfeller er biopsi nødvendig. Alopeci utredes av hudlege.

Årsaker til alopeci: Disse er mange og alopeci inndeles i ulike subgrupper, til dels relatert til årsak. Omfattende oversikt finnes i supplerende litteratur (Pratt CH, 2017). Autoimmune sykdommer som thyreoidea-sykdommer, psoriasis, vitiligo, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), men også lupus (SLE og diskoid lupus) og revmatoid artritt. Hormonelt betinget (androgen og feminin type). Genetisk. Miljøfaktorer omfatter fysisk og mentalt stress, infeksjoner, medikamenter, forgiftninger (mer nedenfor).

Revmatiske sykdommer: Ofte alopecia areata med flekkvis hårtap: SLE. Revmatoid artritt, sarkoidose, amyloidose bør også vurderes. Antirevmatiske medikamenter (DMARDs), inklusiv leflunomid.

Endokrinologiske sykdommer: Hypo-/hypertyreose, hyperparatyreose, diabetes, hypopituitarisme, hyperprolaktinemi. Testikulær underfunksjon ved genetiske sykdommer som Klinefelder syndrom (også tap av kroppshår).

Medikamenter: Heparin, kumarin (Marevan), cytostatika, androgener, folinsyre antagonister, amfetamin, salicylater, Vitamin-A overforbruk. Leflunomid.

Infeksjoner: Etter alvorlig febersykdom, soppsykdom, lues, tyfus.

Svangerskap: Postpartum

Annet: Kirurgi, jernmangel, underernæring,  Alopecia mucinosa (follikulære papler/plakk på hodebunn, ansikt og nakke) kan hos eldre være uttrykk for mycosis fungoides eller lymfom. Idiopatisk (uten kjent årsak)

  • Arr-dannende: Diskoid lupus, lichen ruber planus

Utredning

Fastende blodsukker, TSH, f-T4, Ca, Fosfat, PTH, hvite, perifert blodutstryk, WR, TPI, ANA. Ev. screening på lymphoproliferativ sykdom.

Behandling

Samarbeid med dermatolog er aktuelt. Ved autoimmune årsaker til alopecia areata benyttes ofte lokalbehandling med kortikosteroider (ofte klobetasol) over 3-6 måneder. Ved behov brukes også systemisk kortikosteroider, ofte prednisolon, i nedtrappende dose over 6 uker. Annen lokal- eller systemisk behandling kan også være aktuelt etter vurdering fra dermatolog.

Litteratur

Pratt CH, 2017

Thiedke CC, 2003

License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm. All Rights Reserved.

Share This Book